Ti råd til deg med småkraftkonsesjon

1.       Vær proff. Bruk profesjonelle, uavhengige rådgivere i tillegg til informasjon fra leverandører. Dette koster, men lønner seg i lengden. Jo mindre prosjektet er dess mer egeninnsats er det naturlig å legge inn – både i prosjekt- og utbyggingsfasen.

2.       Plasser prosjektet.  Størrelsen avgjør hvilke utbyggingsmodeller som er aktuelle, men husk at de individuelle variasjonene er store, slik at alle muligheter uansett bør vurderes:

a.       Opp mot 10 GWh årsproduksjon og høyere. Prosjektet kan være interessant for de profesjonelle utbyggerne og bør legges ut på anbud til flest mulig. Du bør også vurdere å bygge selv.

b.       Mellomstore kraftverk (mindre småkraftverk og minikraftverk). Følg rådene i denne listen og ikke gi deg før hver stein er snudd.

c.       Under 100 kilowatt installert effekt (mikrokraftverk). Vurder fordelen som gis gjennom plusskundeordningen (les mer på www.nve.no). Standardiserte løsninger og egeninnsats kan være ekstra viktig her.

3.       Oppdater. Småkraft bygges i dag svært effektivt. Sørg for å få oppdatert kostnadstallene før du gjør nye lønnsomhetsberegninger. Vurder særlig hva du kan gjøre som egeninnsats. Vær klar over at byggekostnadene i konsesjonssøknaden kan være satt for høyt. Husk å få med dagens kostnad for nettilkobling og hvor lenge det eventuelt er til at nettilkobling kan gis.

4.       Forny. En konsesjon varer i fem år. Etter dette må du søke fornyelse for ytterligere fem år. Selv om prosjektet ser håpløst i dag, kan mye endre seg ut over 2020-tallet.

5.       Samarbeid. Kan du samarbeide med andre konsesjonærer i nærområdet? Et knippe av 3-4 prosjekter er langt mer attraktivt enn ett enkelt, mindre prosjekt. Dette kan bli interessant for profesjonelle utbyggere. Du kan også snakke med eksisterende småkraftverk i området. Også slike samarbeid kan gjøre et økonomisk marginalt eller lite prosjekt mer interessant. Kanskje naboverket har lyst til å gjør noe sammen med deg?

6.       Lag falleiekontrakt. Det er viktig å lage en god falleiekontrakt mellom kraftverket og de som eier vannfallet. Dette gjelder også om grunneierne eier verket selv. To sentrale elementer i kontrakten er: Løpende falleie og privat avtalt hjemfall av verket til grunneierne etter avtaleperioden. Denne var tidligere ofte 40 år, men har nå økt til 50-60 år eller lenger.

7.       Reforhandle. Har du avtale med en utbygger uten at det skjer noe? Ofte vil utbygger da ønske å reforhandle falleiekontrakten. Dette kan være legitimt, men bruk alltid profesjonelle rådgivere. Ofte stiller utbygger en pengesum til disposisjon for dette.  Blir dere ikke enige, kan prosjektet om mulig legges på anbud til alle utbyggerselskapene.

8.       Husk elsertifikatene.  Skal verket få inntekter fra elsertifikater, må det være i drift innen 31.12.2021. Dette er fortsatt mulig å rekke, men usikre priser gjør sertifikatenes betydning mindre enn før. Det blir helt sikkert bygget småkraft også etter skjæringsdatoen, så ikke gi opp om du ikke rekker fristen.

9.       Utnytt grønne verdier. Prisene for Opprinnelsesgarantier for fornybar strøm er stigende. Det er også muligheter for risikokapital fra europeiske selskap som ønsker å utløse fornybarutbygginger.

10.   Ikke lån deg til fant. Med et godt, gjennomtenkt prosjekt er det fullt mulig å bygge sitt eget småkraftverk, men husk at bankene krever at du stiller med egenkapital. Det vil alltid være risiko knyttet til kraftproduksjon, så det lurt å ikke å satse penger du ikke har råd til å tape. Få heller andre med i prosjektet slik at risikoen blir akseptabel for alle parter.

Småkraftforeninga
Nedre Vollgate 9, 0158 Oslo

E-post: post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78

Blog Blog Blog Blog