Småkraft og statsbudsjettet

Bondevik regjeringen har nok en gang klart å dra i land flertall for et statsbudsjett. Denne gangen i samarbeid med Arbeiderpartiet. Dette er nok et signal på at grensene i norsk politikk ikke lenger er like forutsigbare som de var en gang i tiden. Nå sirkler alle partiene rundt i ring i sentrum av norsk politikk med kun små avstikkere til siden for å gjøre seg interessante. Dette gjør etter hvert det politiske bildet svært uoversiktlig. Det stilles derfor store krav til oss som skal bedrive næringspolitikken på de ulike feltene. Tross et brokete politisk bilde har foreninga fått gjennomslag for flere av sine viktige saker.

Redusert beskatning
Det mest positive i statsbudsjettet sett med småkraftøyne, var hevingen av grensen for fastsettelse av grunnrentebeskatning og naturressursskatt fra 1500 kVA til 5500 kVA. Dette medfører at om lag 155 kraftverk med installert effekt mellom 1,35 og 5 MW unntas fra disse skattene. Dette er et steg videre for å harmonisere de ulike grensene innen småskala vannkraftproduksjon. Tidligere er NVE tildelt konsesjonsfullmakt for anlegg opp til 5 MW. Tidligere i år ble konsesjonsgrensen etter industrikonsesjonsloven hevet til om lag 5 MW. I forbindelse med høringen på endringen i kraftskattereglene kom Småkraftforeninga med innspill på at det også burde innføres en maksimumsverdi for eiendomsskattegrunnlaget og ikke bare en minimumsverdi slik regjeringen foreslo. Selv om vi primært ønsker at alle småkraft skal unntas eiendomsskatt er det likevel gledelig å se at våre innspill er tatt hensyn til og at man i budsjettet foreslår å innføre en maksimumsgrense på 2,5 kr/kWh og samtidig reduserer minimumsverdien fra 1 kr/kWh til 0,8 kr/kWh.

Fritak for forbrukeravgift i fare
Dagens regelverk fritar bl.a. elektrisitet produsert i anlegg på under 100 kVA fra forbrukeravgift ved salg til konsument. I følge regelverket skal strømmen leveres direkte fra produsent til forbruker dersom man skal oppnå fritak. Fram til nå har man kunnet leie nett av den lokale nettoperatøren til denne leveransen. I en ønske om å gjøre denne omsetningen mer oversiktlig foreslå regjeringen å flytte oppkrevingen av el-avgift fra kraftleverandør til nettselskap. Dette vil medføre at mikroprodusenter mister den økonomiske fordelen de har hatt fram til i dag ved at de kan leie nett til å levere kraft fritatt for el-avgift. Etter en mobilisering overfor energi- og miljøkomiteen endte komiteens flertall opp med en innstilling om at ” Flertallet viser til at nåværende avgiftsvedtak gir økonomisk insentiv til å produsere elektrisitet fra gjenvinnings- og mikroanlegg. Flertallet ber Regjeringen om at forskrifter på området utformes slik at dette insentiv ikke svekkes.” Sagt på en folkelig måte så ber Stortinget om at ordningen bevares som i dag, eller at tilsvarende ordning etableres. Småkraftforeninga skal følge våkent med på at så skjer.

Uakseptable drøying av grønne sertifikater
Noe som ikke er fullt så gledelig er at man ennå ikke planlegger å gjøre noe konkret i forhold til et pliktig grønt sertifikatmarked. Regjeringen viser til Gassmeldingen der Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av et norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en tilbakemelding i løpet av våren 2004. Etter vårt syn er dette en uakseptabel sendrektighet fra myndighetenes side. Svenske klarte å etablere et marked i løpet av få måneder og kan dermed alt i dag høste de gevinstene som ligger i markedet. I Sverige prises disse grønne sertifikatene til mellom 20 og 23 øre/kWh. Etter vårt syn kan vi ikke la denne sjansen gå fra oss til å utnytte de konkurransefortrinnene denne typen energi har i forhold til for eksempel kull- og kjernekraft. Dette er et kraftig incitament til å investere i fornybar energi. Resultatet av de norske myndighetenes beslutningsvegring er at altfor mange potensielle utbyggere setter seg på gjerdet å avventer hva som vil skje. Dette er ikke måten å avverge framtidige energikriser på. Ei heller å markedsføre Norge som miljønasjon, eller å legge til rette for utvikling og verdiskaping i distriktene.

Ikke la deg lure…
Hensikten med etableringen av et grønt sertifikatmarked er å gjøre flere prosjekter lønnsomme og aktuelle for utbygging. Et slikt marked vil derfor føre til at flere blir interessert i dette kraftsegmentet, og da ikke bare falleierne. Vi ser i dag en økende andel aktører i markedet som ønsker å ”bistå” med bygge ut fallressurser. De fleste av disse er seriøse aktører, som kan være aktuelle samarbeidspartnere for de som ikke ønsker å ta hele prosjektet på egen hender.
Det er likevel grunn til å være oppmerksom på hvilke premisser som ligger til grunn bl.a. når det gjelder verdien av ev. grønne sertifikater i de avtalene som inngås. Det er ingen grunn til at utbyggingsselskapene, eller nettselskapene for den del, skal stikke av med størstedelen av gevinsten ved slike sertifikater. Her må fallrettighetseierne kjenne sin besøkelsestid og stille klare krav om sin rettmessige del av denne merverdien på kraften.

Småkraftforeninga kommer til å følge opp denne saken i tiden framover og vi kommer tilbake i neste Småkraftnytt med utviklingen innen grønne sertifikater.