Avventende i forhold til grønne sertifikater

Statssekretær i Olje- og energidepartementet (OED) Brit Skjelbred kom i et debattinnlegg i Nationen mandag 19. januar med flere tiltak departementet foreslår for å legge forholdene bedre til rette for etablering av små kraftverk. Sett fra Småkraftforeningas ståsted er det mange gode tiltak på lista fra OED, og at flere av tiltakene vil være med å stimulere til økt satsing på småskala vannkraft. Det kanskje viktigste punktet på Skjebreds liste er innføringen av et pliktig marked for grønne sertifikater.

Viktig med rask avklaring
Det er liten tvil om at en innføring av et pliktig sertifikatmarked vil være et viktig incitament for å investere i fornybar energiproduksjon. Ser man på verdien av slike sertifikater i Sverige får man store forventninger om gevinster også i Norge. I Sverige har prisen i 2003 ligget på ca 20 øre/kWh. Dette kommer i tillegg til prisen på kraften. På sikt er nok dette et kunstig høyt nivå, men en pris på mellom 10 – 15 øre/kWh bør være realistisk. Slik sett er gevinsten av sertifikatene av avgjørende betydning for dem som ønsker å investere i denne typen kraftproduksjon. Usikkerhet knyttet til omfanget av det slik system og hvilke energikilder som vil bli sertifikatberettiget medfører imidlertid at man legger prosjekter på is inntil disse spørsmålene er avklart. Departementet har lovet av alle prosjekter med byggestart etter 1. januar 2003 skal være inkludert i et sertifikatsystem. Det departementet ikke sier noe om er hvilke typer kraftprosjekter og størrelseskategorier som skal inngå i sertifikatordningen.

Prinsipielt mener Småkraftforeninga at alle småskala kraftverk (<10 MW) bør være sertifikatberettiget uansett om de er bygget før eller etter 1. januar 2004. I og med at stortingets målsetting er å etablere et felles norsk/svensk marked er det innledningsvis nærliggende at det norske systemet legger seg på nivå med det svenske. Det vil da si at eksisterende vannkraftanlegg opp til 1500 kW (opp til 15 MW etter spesiell godkjenning), og all ny vannkraft er sertifikatberettiget. Småkraftforeninga synes det er underlig dersom norske myndigheter ikke vil benytte seg av de konkurransefortrinnene vår energiforsyning har i forhold til fossile energikilder. Det er i dag betalingsvilje for slike sertifikater i markedet og jo raskere vi får systemet opp å gå jo raskere kan vi utnytte markedsfordelene. Departementet tar mål av seg å komme med en avklaring av dette i løpet av våren. Småkraftforeninga mener denne saken må forseres i departementet med tanke på å gi potensielle utbyggere klare rammebetingelser med tanke på sine prosjekter. Dette kan være avgjørende for om man kommer i gang med planlegging/bygging i 2004 eller om man må vente enda et år. Sertifikatene må ikke være noen erstatning for eksisterende ordninger Hvis man ser bort fra muligheten for å oppnå noe støtte til forprosjektering er den eneste formen for økonomisk støtte til småskala vannkraftproduksjon i dag fritaket for elavgift for anlegg med generator med merkeytelse mindre enn 100 kVA. Det er viktig at denne ordningen fortsetter selv om man innfører et sertifikatsystem. Dette har vært en viktig ordning for å sikre investeringer innen denne størrelseskategorien. Dersom det er tenkt at denne ordningen skal erstattes av et ev. sertifikatsystem vil rammebetingelsene for mikrokraftverk svekkes i forhold øvrig kraftproduksjon. Småkraftforeninga har i den forbindelse bedt finansdepartementet klargjøre forholdene knyttet til fritaket for elavgift når innkrevingen nå er flyttet fra leverandørleddet til nettleddet. Produsentene må sikres gevinstene Formålet med et grønt sertifikatsystem er å stimulere til utbygging av prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. For at systemet skal ha størst mulig effekt er det viktig at omsetningssystemet organiseres på en slik måte at mest mulig av verdien av sertifikatene kommer produsentene, og de som har/skal investere til gode. Det skal ikke stikkes under en stol at det nå er mange aktører ute i markedet for å nyte godt av verdien av sertifikatene gjennom oppkjøp av sertifikater fra små kraftprodusenter. Vi har sett eksempler på selskaper som skal ha hele 50 % i provisjon av verdiene på sertifikatene for å omsette strømmen fra småskala kraftprodusenter. Det bør derfor legges opp til et system der kraftprodusenten fritt kan velge om man vil selge sertifikatene direkte selv, eller om man vil omsette dem gjennom et egnet omsetningsledd. Får vi et slikt marked på plass der gevinstene tilflyter dem som investerer er jeg sikker på at man vil utløse store positive ringvirkninger både med tanke på fornybar energiforsyning og næringsutvikling og verdiskaping i distriktene.