Småkraftverkene ved et veiskille – klarer Stortinget å følge opp sine lovnader?

Nye kartlegginger viser at potensialet for kraftproduksjon i små kraftverk er betydelig større en tidligere antatt. Anslag viser at man i løpet av en 10 års periode kan realisere inntil 5 TWh fornybar energi fra denne typen anlegg. Dette tilsvarer energiforbruket til 250 000 eneboliger! I tillegg til å ha betydning med tanke på forsyningssikkerhet har dette potensialet også stor betydning med tanke på næringsutvikling og bosetting i distriktene. Med bakgrunn i disse positive effektene har det vært stor politisk enighet om at man ønsker å legge forholdene til rette for at disse potensialene kan realiseres. Dessverre har den siste tidens debatt rundt små kraftverk vært dominert tegn på sviktende dømmekraft

Gode signaler fra Steensnæs
Olje- og energiministeren presenterte under vårt årsmøte i Bodø regjeringens strategiplan for økt satsning på små kraftverk. Planen innhold mange gode forslag og statsråd Steensnæs har i den forbindelse vist seg som en handlekraftig statsråd og allerede satt i verk flere av forslagene. På mange måter framstår Steensnæs som en bedre statsråd for næringsutvikling i distriktene enn både Sponheim og Gabrielsen. Steensnæs vektlegger i alle fall betydningen for distriktene sterkt i sin argumentasjon. Selv om den politiske enigheten om økt satsning var bred i Stortinget, kommer nå de politiske posisjoneringene til syne når vedtak skal settes ut i livet. Da er blod tykkere enn vann bokstavelig talt.

Konsesjonsloven
Et tiltak er bl.a. å heve grensen for konsesjon etter Industrikonsesjonsloven fra 1 000 naturhestekrefter (nhk) til 4 000 nhk (ca 5 MW). En heving at konsesjonsgrensen for små kraftverk vil ha som resultat at kraftverk under denne grensen slipper vilkår om blant annet konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og krav om hjemfall. En økning av konsesjonsgrensen vil derfor øke lønnsomheten, og gi et bedre økonomisk insentiv til utbygging av mindre vannkraftanlegg. Anleggene vil fortsatt være underlagt konsesjon etter vannressursloven som vurderer inngrepets konsekvenser for naturverdiene og lignende.

Bomskudd fra SV
Denne hevingen av konsesjonsgrensen opprørte bl.a. SV så sterkt at de gikk høyt opp på banen og hevdet at dette var en snikprivatisering av kraftressursene. Argumentene for dette utspillet var at flere og større anlegg ville bli fritatt for krav om hjemfall til staten, og at man dermed ville risikere at utenlandske interesser kjøpe seg inn i det norske kraftmarkedet slik at vi mister vår nasjonale styring med kraftressursene. Slike utspill minner om slett politisk arbeid og dårlige rådgivere. Etter vårt syn kan dette neppe tolkes som noe annet enn at SV føler et markeringsbehov innenfor et område hvor de er på vikende front.

Det er ikke snakk om noen snikprivatisering, det dreier seg derimot om å gi grunneierne disposisjonsrett over egne ressurser. Små kraftverk realiseres i dag i første rekke av private grunneiere, enten alene, sammen med andre grunneiere eller i samarbeid ulike aktører som går inn på finansieringssiden.
I forhold til gjeldende lov har ikke private eiere muligheter for å leie bort konsesjonspliktige fallressurser. Da er alternativet å selge fallretten. Å heve konsesjonsgrensen vil føre til at fallene kan leies bort og dermed realiseres uten at eieren trenger å selge ressursen. I den grad man trekker inn personer/selskaper på eiersiden, eller man leier bort fallrettigheten har de avtalene som brukes i dag en hjemfallsklausul til grunneier etter kontrakttidens utløp. Slik sett gir verken grunneieren eller nasjonen Norge fra seg disposisjonsretten over fallressursene.

Offentlig beslagleggelse
At en grunneier vil søke å utnytte de ressursene man har i sine vannfall, enten alene eller sammen med andre kan etter vårt syn vanskelig betegnes som snikprivatisering. Derimot vil en rigid håndheving av konsesjonsloven med krav om hjemfall til staten slik SV ønsker være en statlig beslagleggelse av viktige private næringsressurser som vil forhindre en ønsket satsing på småskala vannkraft.

Til tross for SVs krampeaktige forsøk på å stikke kjepper i hjulene fikk forslaget likevel flertall i Odelstinget takket være støtte fra Frp som viste seg oppgaven voksen og klarte å se de positive effektene av den foreslåtte endringen med tanke på å bedre rammebetingelsene for småkraftnæringa. Tatt i betraktning det potensial småskala vannkraft har både i forbindelse med produksjon av fornybar energi, og ikke minst som næringsgrunnlag ville fortsatt krav om hjemfall for disse små kraftverkene være et fortsatt ran av private næringsressurser i distriktene.

Populistisk utspill fra prosessindustrien
En annen viktig prosess som pågår i disse dager er innstillingen til utvidelsen av Verneplan for vassdrag. I den forbindelse gikk adm. dir. Stein Lier Hansen i Prosessindustriens landsforening (PIL) ut og postulerte at PIL går i mot mer utbygging av vannkraft i Norge. En ting er at PIL synes at vannkraft som dominerende energikilde er for usikkert med tanke på energipriser, men å gå så langt som å gå imot videre vannkraftutbygging kan vanskelig tolkes som noe annet enn et forsøk på å skaffe seg miljømessig good-will for å berede grunnen for økt satsing på gasskraft. Utspillet falt selvsagt i god jord hos miljøorganisasjonene. Det at PIL og naturvernforbundet finner hverandre i debatten om energiforsyning og energibruk burde få varsellampene til å blinke for alle som er opptatt av satsing på fornybar energi.

Småkraft i verna vassdrag
Det PIL ønsker er en mer forutsigbar energiforsyning, hvor man bruker mindre tid på å debattere ulike energikilder. Her kan vi støtte PIL. Derfor er det viktig at supplering av verneplan for vassdrag vil gjøre Samlet plan til et bedre og mer effektivt verktøy ved at man fjerner de mest konfliktfylte vassdragene. Problemene er at disse vassdragene i første rekke er konfliktfylte med tanke på større utbygginger. Det er derfor overilt når PIL på lik linje med bl.a. Naturvernforbundet definerer all vannkraftutbygging likt, og sier at vannkraftens tid er ute. Etter vårt syn er et visst omfang av småskala vannkraft i verna vassdrag godt støttet innen økofilosofien og i tråd med bærekraftig bruk av naturressursene. Slike tiltak kan gjennomføres uten at man ødelegger naturressursene, og det bør derfor åpnes for at man kan ta slike anlegg opp til vurdering og ikke blank avslå slik man gjør i dag.
Vi regner med at SV stiller seg negative også til dette tiltaket for å sikre bedre rammebetingelser for småkraftnæringa. Det samme gjelder også AP. Så da er det igjen Frp som blir jokeren for å sikre småkraftnæringas framtid.

Kampen om grønne sertifikater
I skrivende stund venter vi fremdeles på regjeringens innstilling i forhold til et grønt sertifikatmarked. Etter at statsråden uttalte at datoen med byggestart 1. januar 2004 som absolutt med tanke på å oppnå grønne sertifikater er det blitt total taushet fra departementets side.

Behandlingen av forsyningsmeldinga i Stortinget kom heller ikke med særlige avklaringer i så måte. Slik sett må vi avvente Stortingsmeldingen om sertifikatene som kommer i begynnelsen av juni. Den er sikkert ute når dette leses. Den meldingen vil imidlertid ikke bli behandlet før til høsten.
Småkraftforeninga sendte sammen med NORSKOG, Skogeierforbundet og Bondelaget et brev til departementet det vi presenterte våre synspunkter angående bl.a. punktet med tilbakevirkende kraft for eldre anlegg (brevet var tykt i forrige Småkraftnytt). Svaret fra departementet gir som ventet ingen avklaringer, men de avviser heller ikke mulighetene for å se på eldre anlegg.
Depatementet skriver bl.a; ”Pressemelding 138/03 som ble sendt ut 18. desember, sier at sertifikatberettigede anlegg med byggestart etter 1. januar 2004 vil bli omfattet av markedet. Den sier ikke noe om hva som vil bli tilfellet for eldre anlegg. Vi vil understreke at ut over pressemelding 138/03 er det ikke gitt noen løfter om hvem som skal få sertifikater. Vi vil videre understreke at den endelige fastsettelsen av hvilke anlegg som vil bli omfattet av sertifikatmarkedet først vil skje gjennom Stortingets behandling av loven om et pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet”.

Det vil derfor være lovproposisjonen i forbindelse med opprettelsen av sertifikatmarkedet som blir avgjørende med tanke på hvilke prosjekter som blir sertifikatberettiget. En slik lovproposisjon vil sannsynligvis ikke være klar før på nyåret, og bli behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2005.
Det er sterkt beklagelig at man ikke får avklaringer tidligere enn dette. Det gir oss imidlertid mer tid til å overbevise politikerne om våre standpunkter. I den forbindelse så gjøres det en god jobb ute blant medlemmen for å påvirke både sine egne politikere og sentrale politikere. Det er verdifullt for oss som jobber sentralt at vi kan vise til bredt engasjement i medlemsmassen.