Forslag til lov om pliktige el-sertifikater

Vi har lenge gått og ventet på Olje- og energidepartementets (OED) forslag til utformingen av et pliktig marked for el-sertifikater. Hovedmålet med markedet er at det skal utløse ny fornybar energi, og selve utformingen av regelverket vil ha mye å si for effekten av et slikt marked. Småkraftforeninga har det siste året arbeidet mye med å spille inn forslag til utforming av regelverket for å sikre at det faktisk skal kunne resultere i en økt realisering av bl.a. småskala vannkraftprosjekter. Den 24. november la OED fram sitt lovforslag til høring og vi bringer hovedpunktene i forlaget her.

Generelt
Departementet har lagt vekt på følgene overordnede målsettinger ved utformingen av regelverket:
• Ordningen skal ikke reduserer grunnlaget for verdiskaping i Norge
• Ordningen skal ikke motiverer til dårlig utnyttelse av verdifulle naturressurser

Det er videre en forutsetningen at man får til et felles marked med Sverige og at regelverkene i de to landene harmoniseres.
Det er i forbindelse med lovforslaget ikke fremmet noe konkret målsetting når det gjelder ny fornybar energiproduksjon. Et slikt mål vil i følge departementet bli fastsatt i forbindelse med Odelstingsproposisjonen som kommer til våren.

Hva gis sertifikater?
Det legges i høringsnotatet stor vekt på at ordningen skal være teknologinøytral. Det foreslås heller ingen øvre grense i forhold til størrelse på anleggene. Dette innebærer at alle nye vannkraftverk vil være berettiget sertifikater. Det foreslås derimot ikke å inkludere eksisterende kraftverk, heller ikke de under 1500 kW slik det er i Sverige i dag. Småkraftforeninga har hele tiden vært kritiske til at man viderefører denne forskjells-behandlingen i det nye lovverket, og vi vil jobbe videre i forhold til dette når saken kommer til behandling i Stortinget. Det gis imidlertid sertifikater til anlegg som hadde byggestart etter 1. januar 2004 slik som tidligere har vært skissert.

Oppstart av anlegg som har vært ute av drift vil gi rett til sertifikater. Anlegg som ble tatt ut av drift etter 1. januar 2003 (da sertifikatmulighetene ble kjent), må imidlertid ha vært ute av drift i 5 år for å få rett til sertifikater når de settes i drift igjen. 5 års regelen gjelder ikke for anlegg tatt ut av drift før 1. januar 2003. Opprusting og utvidelse gir også rett til sertifikater på produksjonsøkningen. Det vil for disse bl.a. være krav om dokumentasjon av produksjon før økningen fant sted, og dokumentasjon av produksjonsøkningen.
Videre vil det å erstatte eksisterende anlegg med et nytt anlegg også regnes som opprustning og utvidelse som gir rett til sertifikater

Tildelingsperiode
Det legges opp til at man skal få tildelt sertifikater i 10 år uavhengig av når man kommer inn i ordningen. Departementet mener et langsiktig marked vil være med å redusere usikkerheten knyttet til investeringene. Foreninga er enig i denne betraktningen, men vi mener at 10 år ikke er langsiktig nok i forhold til ulike finansieringsinstitusjoner.
Lovverket er gitt en varighet fram til 1. januar 2026. Ut fra dette vil ambisjonsnivået for samlet produksjonsøkning etter planen være nådd i 2015, men ordningen må fortsette i 10 år for å sikre at de siste anleggene kan få sertifikater i 10 år.

Sertifikatpliktige
De som leverer strøm over nett til sluttbruker vil være sertifikatpliktige, og må dermed kjøpe sertifikater fra produsenter som er sertifikatberettigede. Dette innebærer at produsenter som leverer direkte til sluttbruker også vil være sertifikatpliktig. Som en følge av dette stilles det krav om at man skal ha nettilknytning for å få tildelt sertifikater. Det åpnes imidlertid for å dispensere fra denne bestemmelsen.
Småkraftforeninga vil her vektlegg at man må unngå å havne i en situasjon der en produsent kun blir sertifikatpliktig, men ikke sertifikatberettiget, dersom man ikke minst er tilsluttet distribusjonsnettet. Det må også være muligheter for dem med egne nett å få tildelt sertifikater.

Kvotene
Når det gjelder fastsettelse av kvotene hvert år kan disse fastsettes som en andel av de beregningsrelevante el-leveransene, eller som et fast mål fastsatt i TWh. Dette vil bli vurdert nærmere framover, men i lovforslaget forholder man seg til et fast mål.
Det legges opp til en opptrapping av kvotene de 10 første årene, mens det fra 2016 til 2024 legges opp til en nedtrapping. Sertifikater vil ikke bli utstedt etter 31. mars 2025.

Oppfyllelse av kvoteplikten og omsetting av sertifikater
Ved manglende oppfyllelse av sertifikatplikten vil man bli ilagt et overtredelsesgebyr. Størrelsen på dette overtredelsesgebyret skal fastsettes som en funksjon av gjennomsnittlig sertifikatpris det enkelte år. Dette gjøres for å unngå at gebyret blir fungerende som et pristak på sertifikatene.
Det foreslås at det ikke etableres en minste garantipris på sertifikatene. Grunnen til dette er ifølge departementet at det allerede er etablert et svensk marked som forutsettes integrert med det norske markedet. Dette vil redusere usikkerhetsfaktorene knyttet til et nyetablert marked.

Departementet mener at aktørene i markedet selv kan ta initiativ til å etablere en organisert markedsplass for sertifikater dersom de finner det hensiktsmessig. Det er derfor ikke foreslått spesielle lovregler om dette.

Uavklart med hensyn på skatt
Inntektene fra salg av sertifikater vil være skattepliktig etter skattelovens bestemmelser. Innføringen av et sertifikatmarked reiser likevel en rekke spørsmål. Departementet mener bl.a. at kommuners og fylkeskommuners skatteplikt, forholdet til grunnrentebeskatning, ligningsmessige forhold og forholdet til merverdiavgift må vurderes nærmere.

Etter at man tidligere i år hevet grensen for fritak for naturressurs- og grunnrenteskatt til ca 5 MW, mener Småkraftforeninga at man må passe seg for ikke å innføre skatteregler i tilknytning til sertifikatene som ytterligere er med å forsterke denne grensen når det gjelder installert effekt. Dersom man får grunnrenteskatt på sertifikatene vil det gi ytterligere argumenter for å tilpasse seg under 5 MW dersom man er i grenseland.

Det foreslås videre at sertifikatene skal kunne pantsettes. Dette er også et viktig punkt i forhold til finansieringsinstitusjonene.

Harmonisering av lovverket
Parallelt med lovarbeidet foregår det en harmonisering av det norske og svenske lovverket. Dette kan medføre at det blir endringer på flere av bestemmelsene i høringsutkastet, bl.a. i forhold til teknologinøytralitet, kvotestørrelser og lignende. Markedet kan ikke komme opp å gå før disse avklaringen er gjort. Et fellesmarked vil bli hjemlet i en egen forskrift til loven.
Det tas sikte på at ordningen trer i funksjon 1. januar 2006.

Høringsfristen for lovforslaget er satt til 1. februar 2005. Høringsnotatet og lovutkastet kan leses på www.oed.dep.no. Foreninga tar gjerne imot kommentarer og innspill i forbindelse med vår høringsuttalelse. Det er da fint om disse sendes på e-post til erik.lagethon@norskog.no innen 15. januar.