Supplering av Verneplan for vassdrag

Småkraftforeninga var 7. desember på høring i Stortingets energi- og miljøkomite angående St.prp. nr. 75 Supplering av Verneplan for vassdrag. Foreningas innspill til komiteen følger her. Proposisjonen skal behandles i Stortinget 1. februar 2005, og foreninga vil fortsette å jobbe mot politikerne fram til denne dato.

Brudd på Stortingets mandat
Småkraftforeninga har helt fra starten vært kritisk til regjeringens gjennomføring av Stortingets vedtak. Vi skal ikke gå i detalj på det her, men vil minne om at normalt sett ville man klarlegge mangler i eksisterende verneplaner og så utforme kriterier for hvordan verneplanen skulle bli mer komplett. Istedenfor gikk man åpent ut og ba om forslag på vassdrag og kriterier. Dette endte med hele 350 mer eller mindre seriøse forslag. En slik fremgangsmåte skaper ikke tillit blant berørte aktører.

Positivt med konsesjonsbehandling
Småkraftforeninga støtter forslaget om å åpne for konsesjonsbehandling opp til 1 MW i verna vassdrag. En konsesjonsbehandling vil ikke nødvendigvis medføre flere utbygginger, men det vil sikre at alle tiltakene som realiseres får en mer samfunnsøkonomisk optimal utforming.
Det er imidlertid viktig at konsesjonsbehandlingen i verna vassdrag ikke underlegges strengere krav enn øvrige vassdrag. Å etablere parallelle konsesjonsprosesser vil være med å gjøre behandlingen av søknadene unødvendig byråkratiske, noe det har vært vist politisk vilje til å unngå.

I utgangspunktet mener vi at man gjennom konsesjonsbehandling ivaretar hensynet til verneverdiene på en god måte, og at grensen med fordel burde kunne sette høyere. Vi er likevel svært glade for at regjeringen foreslår å åpne for konsesjonsbehandling opp til 3 MW som en prøveordning i Bjerkreimsvassdraget. Vi er sikre på at dette på ingen måte vil svekke verneverdiene, i og i tilknytning til vassdraget. For å forsikre seg om at forvaltningen av Bjerkreimsvassdraget skjer på forsvarlig måte bør prøveordningen evalueres etter ca 10 år.

Økt utnyttelsesgrad for kraftverk over 1 MW
For kraftverk over 1 MW vil man fortsatt opprettholde dagen praksis med at man setter en grense på max utnyttelse av 10 – 15 % av middelvannføring for å unngå konsesjonsplikt og dermed automatisk utbyggingsnekt. En slik grensesetting har ingen forankring i en vurdering av trusselen for verneverdiene. Det ville være en bedre tilnærming at også disse pålegges en viss minstevannføring, og at man fikk disponere vannføringen over dette nivået til kraftproduksjon. Dette ville være med å sikre økonomien i prosjektet i og med at man bl.a. kunne utnytte flomtoppene i vassdraget. Man kan da pålegge en minstevannføring som vil kunne være høyere enn i ikke verna vassdrag, og som er tilstrekkelig ut fra de verneverdiene man finner i vassdraget.

Allmenn interesse
I forbindelse med vurdering av konsesjon og konsesjonsplikt er fokuseres det på en vurdering av virkningen på såkalte allmenne interesser. Vi mener at definisjonen i dagens regelverk er for snever og foreldet. Allmenne interesser må gis en videre definisjon enn dagens regelverk gir rom for. Det er i dag store utfordringer knyttet til bla. å bevare bosetting, sikre lokal verdiskaping, opprettholde kulturlandskap og sikre tilgang på elektrisitet til forutsigbare priser. Dette er i aller høyeste grad også allmenne interesser som må vektlegges i konsesjonsbehandlingen.

Heving av grensa for Samlet Plan behandling
Småkraftforeninga støtter også forslaget om å heve grensa for fritak fra Samlet Plan til 10 MW. Det har vært stor fokus på byråkratiske skranker som hindrer realisering av mange gode prosjekter. Det har skjedd en del positivt på dette området de siste årene, og en heving av grensa for fritak etter Samlet plan vil være et godt bidrag i så måte.
Miljøhensynene vil bli tilfredsstillende ivaretatt gjennom de vanlige konsesjonsprosessene.