Ingen svar frå statsråden

Heller ikkje Gunnar Gundersen (H) fekk noko klart svar ut av olje og energiminister Odd Roger Enoksen i spørretimen onsdag 23. november. Han ville vite om den nye regjeringa vil gje småkraftverk grøne sertifikat.

Gunnar Gundersen (H) [11:54:16]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:
«Bygging av småkraftverk kan gi et verdifullt bidrag til økt kraftproduksjon i Norge, samtidig som det kan gi mange grunneiere i distriktene verdifulle ekstrainntekter. Det er derfor viktig å gi incitamenter til økt bygging av småkraftverk. I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen at den vil innføre et grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk. Men det står det ingen ting om småkraftverk.
Betyr dette at Regjeringen ikke vil inkludere småkraftverk i et grønt sertifikatmarked?»

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:54:59]: Norge er fra naturens side meget godt utrustet for å produsere fornybar energi. Det gjelder selvsagt vannkraft – som står for 99 pst. av elektrisitetsproduksjonen vår i dag – og det gjelder vind, bølger, tidevann, bioenergi m.m. Jeg vil legge til rette for at vi på en forsvarlig måte kan utnytte disse ressursene. Regjeringen vil bl.a. i større grad legge opp til å utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisterende vannkraftverk og i bygging av små-, mini- og mikrokraftverk.
Når det gjelder elsertifikatmarkedet, vil jeg bruke noe tid på å vurdere utformingen av de ulike elementene i ordningen før jeg sier noe mer om hva som blir Regjeringens tilnærming. Dette inkluderer spørsmålet om hvilke energikilder som skal inkluderes i en slik ordning. Et pliktig elsertifkatmarked er et kraftfullt virkemiddel, og det er viktig at vi vurderer utformingen nøye.
Et sentralt element i vurderingene må være at utnytting av våre verdifulle naturressurser skal skje på en miljømessig forsvarlig måte, slik at prosjektene som blir realisert, samlet sett er gunstige for samfunnet.

Gunnar Gundersen (H) [11:56:15]: Jeg takker for svaret og for mange interessante avveininger.
Når det gjelder å vurdere, håper jeg Regjeringen bruker kort tid, for her går toget. Dette er et kjempepotensial for Distrikts-Norge. NVE har beregnet det til å være 25 TWh. 80 pst. av det potensialet ligger innenfor småkraft, og det vil bety investeringer opp imot 40 milliarder kr og en betydelig kontantstrøm for Distrikts-Norge. Det er en distriktsnæring, og det er en miljømessig riktig næring, så her gjelder det å stimulere nå når mulighetene ligger der. Det håper jeg olje- og energiministeren tar fatt i.

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:57:00]: Det er helt riktig som det ble sagt av representanten Gundersen, at det ligger et betydelig potensial i dette. Regjeringen vil prioritere arbeidet med å finne fram til gode ordninger i forhold til å nå de målsettinger Regjeringen har satt seg på dette området.
Likevel er det slik at utformingen av et slikt regelverk også skal stå seg over lang tid framover, og det er derfor nødvendig å gjøre en grundig vurdering. Jeg vil derfor komme tilbake til dette på et senere tidspunkt når Regjeringen har fått gjort den vurderingen.

Gunnar Gundersen (H) [11:57:31]: Jeg vil gjenta at jeg håper ikke det varer så lenge, for det å ikke inkludere småkraftverk i grønt sertifikatmarked vil være å diskriminere småkraftverk i forhold til annen miljøvennlig energi.
Jeg vil også påpeke at Norge har en hundreårig tradisjon når det gjelder industri for å lage utstyr til kraftverk, og denne industrien er også i ferd med å gå tapt hvis man ikke får fart på å likestille småkraft med annen miljøvennlig energi i grønt sertifikatmarked. Så istedenfor bare å stimulere til vindkraft, som jo stimulerer dansk industri, synes jeg Regjeringen må være bevisst på også å stimulere det som skal til for å opprettholde den norske industrivirksomheten på dette området.

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:58:21]: Som jeg også sa i mitt første svar, vil Regjeringen legge opp til at vi skal utnytte potensialet både i eksisterende vannkraftproduksjon og i bygging av små-, mini- og mikrokraftverk. Man er allerede i gang med å finne ut en måte å gjøre det på og å få et regelverk for dette, og vi vil komme tilbake og presentere det på et senere tidspunkt.

Presidenten: Vi går vidare på spørsmål om småkraftverk.

Spørsmål 11

Torbjørn Andersen (FrP) [11:59:01]: Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:
«Interessen for å bygge småkraftverk er betydelig og økende. I forbindelse med Stortingets behandlingen av Supplering av Verneplan for vassdrag, St.prp. nr. 75 (2003-2004), ble det vedtatt en grense for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag på 1 MW installert effekt. En slik grense kan skape tilpasninger som gir dårlige energiøkonomiske løsninger.
Vil statsråden vurdere å øke grensen til 3 MW i vernede vassdrag slik at for eksempel Tovdalselva likestilles med Bjerkreimsvassdraget?»

Statsråd Odd Roger Enoksen[11:59:59]: St.prp. nr. 75 for 2003-2004, Supplering av Verneplan for vassdrag, ble vedtatt av Stortinget den 18. februar i år. Med denne suppleringen ble om lag ytterligere 50 vassdrag vernet mot kraftutbygging. Fra før var om lag 340 vassdrag vernet i Verneplan for vassdrag.
Samtidig med at 50 nye vassdrag ble vernet, vedtok Stortinget å åpne for konsesjonsbehandling i vernede vassdrag for de minste kraftverkene – mikro- og minikraftverk – med installert effekt opp til 1 MW. Tidligere har det ikke vært adgang til å gi konsesjoner til kraftutbygging i vernede vassdrag. Det ble fremhevet at mikro- og minikraftverk som oftest har små konsekvenser for miljøet, og at det er god grunn til å likestille mikro- og minikraftverk med andre typer tiltak i vernede vassdrag som kan få konsesjon. En grense på f.eks. 5 MW ble vurdert som for høy, da det kunne åpne for prosjekter som ble oppfattet som mer tradisjonell kraftutbygging og dermed undergrave verneplanens betydning.
Bjerkreimsvassdraget i Rogaland var blant vassdragene som ble vernet ved verneplansuppleringen. For dette vassdraget ble det satt en særskilt grense på 3 MW for små kraftverksprosjekter som kan konsesjonsbehandles.
Jeg kan ikke utelukke at grensen på 1 MW medfører uheldige energiøkonomiske løsninger. Slike eventuelle tilpasningsproblemer kan imidlertid alltid oppstå når det settes størrelsesbegrensninger, uavhengig av hvor den konkrete grensen settes. Disse problemene må veies opp mot verneplanens formål, som er å beskytte verdifull natur. Å sikre en god beskyttelse av verneverdiene må her være avgjørende.
Muligheten til å konsesjonsbehandle kraftverkprosjekter i vernede vassdrag har kun eksistert siden februar i år. Det er etter min mening altfor tidlig å vurdere endringer i disse nye reglene. Nå må vi fokusere på å utvikle en best mulig praktisering av det regelverket som nylig er vedtatt.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:01:53] Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden er utmerket godt kjent med at Senterpartiet fremmet en rekke forslag om at – det var vel – 13 vassdrag skulle unntas fra Supplerende verneplan. Ett av de vassdragene er det vassdraget jeg viser til her i mitt spørsmål, nemlig Tovdalsvassdraget. Fremskrittspartiet stemte for Senterpartiets forslag om å ta Tovdalsvassdraget ut av Supplerende verneplan.
Senterpartiet hadde også et eget forslag som gikk på å øke grensen til 1,5 MW installert effekt i vernede vassdrag. Er det slik å forstå at Senterpartiet har gått bort fra dette nå?
Når det gjelder Tovdalsvassdraget, er det senterpartiordførere i samtlige av de tre kommunene som er mest berørt. De har alle, sammen med kommunene, gått sterkt imot det vernet i Tovdalselva som jeg snakker om. Det er mange kraftverk som står rimelig i stampe der nå, i påvente av en avklaring fra statsråden. Her trenger vi en avklaring.
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:02:57]: Alt det representanten Andersen nå sier i sitt tilleggsspørsmål, er selvfølgelig riktig i forhold til behandlingen av denne saken i Stortinget. Senterpartiet hadde et annet syn enn det som ble Stortingets vedtak.
Min jobb som statsråd er å forvalte de vedtak som Stortinget har gjort og forholde meg til dem. Dette vedtaket ble gjort i februar i år. Som jeg sa i mitt første svar, er det verken god kutyme eller rimelig å endre vedtak som ble gjort for tre kvart år siden. Som jeg også sa i mitt første svar: Det som nå er viktig, er å håndtere dette på en skikkelig måte, ivareta vernehensyn og utvikle en best mulig praktisering av det regelverket som Stortinget nylig har vedtatt.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:03:42]: Jeg takker nok en gang for svaret.
Statsråden nevnte at han så faren for at det kunne bli noen dårlige tilpasninger i forhold til en grense på 1 MW i vernede vassdrag. Da kan jeg si at det jo ikke er noe spesielt gunstig miljømessig at det bygges f.eks. to små kraftverk på rett under grensen på 1 MW istedenfor ett kraftverk på 2,8 MW. Realiteten er at de ytre fysiske størrelsene på installasjoner, rørgater, kraftturbiner, turbinhus og slike ting er høyst marginale om man bygger på 1 MW, 2,5 MW eller 2,8 MW. I det perspektivet vil jeg be statsråden se nettopp på denne grensen og se om det i noen vassdrag går an å øke grensen på 1 MW. Det skapes økonomisk ulønnsomhet i en del prosjekter hvis man må ned under 1 MW, så i forhold til de økonomiske investeringene er det ikke økonomi i en god del prosjekter. Jeg ber statsråden tenke litt på det.
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:04:49]: Nå er det for det første slik at lønnsomheten i mikro- og minikraftverk også vil være avhengig av den utformingen vi gjør av regelverket med elsertifikat, som jeg allerede har svart at Regjeringen vil komme tilbake til.
For det andre er det slik at også mikro- og minikraftverk opp til 1 MW skal konsesjonsbehandles, og det er slett ingen selvfølge at det blir åpnet for å bygge tre kraftverk på 1 MW i stedet for ett på 3 MW. Her vil det være en vurdering fra gang til gang om hva som er tjenlig i forhold til de miljøhensyn som skal tas i et vernevassdrag.