Småkraftforeninga møtte Enoksen

Torsdag 5. januar møtte ledelsen i Småkraftforeninga olje- og energiminister Odd Rlger Enoksen. Tema for møtet var i hovedsak innføring av elsertifikatmarkedet, men vi tok også opp tema rundt nettproblematikk og innføring av fylkesvise planer for småkraftutbygging.

Innføring av en elsertifikaterordning vil sikre investeringer og ha meget stor betydning for næringsliv og bosetting i distrikts-Norge
Først og fremst la vi vekt på at vi i Norge må få de samme rammevilkår som gis i andre land når vi skal inn i samme marked.
Vi presiserte at ikke ber om noe annet, verken mer eller mindre.
Underforstått vil dette si at vi må ha like vilkår for småskala vannkraft i Norge som Sverige, dette både angjeldende størrelsen på småkraftverkene som skal inngå i ordningen og også i forhold til at pionerene i begge land behandles likt.
Vi vektla at systemet måtte være teknologinøytralt og viste til NVE`s utredning om sertifikatmarkedet på dette punktet.

(Som tilleggsopplysning kan det nevnes at det svenske forslaget om å ikke innlemme småkraftverk under 1500 kW når er ute på høring. Dette ble sendt på høring like før jul med høringsfrist til 31. januar 2006.
Det har kommet meget skarpe og negative reaksjoner på dette forslaget, bl. a fra svensk vindkraftforening. )

Viktige datoer i prosessen vedr. elsertifikatordningen framover er:
16. januar :
Mona Sahlin og Odd R. Enoksen møtes på Gardermoen for samtaler rundt det felles-nordiske elsertifikatsystemet.
31.januar:
Høringsfristen for det svenske forslaget om at småkraft under 1500 kW ikke skal inngå i sertifikatordningen i Sverige.
22. mars
Den svenske lovproporsjonen skal legges fram. Innen denne tid må de fleste avklaringer imellom Norge og Sverige være gjort.

I møtet la vi også fram noen fakta og praktiske eksempler på hvilke følger det vil ha om småkraftverk imellom 1 og 10 MW utelates fra ordningen.
Utbygginger fra ca. 2 kr pr. kWh og oppover vil da bli ulønnsomme, noe som vil sette en stopper for utbygging av anslagsvis 5-10 TWh småkraft.
Ovennevnte viser også at myten om at alle småkraftverk allerede er lønnsomme og ikke trenger en sertifikatordning er grunnleggende feil.
I praksis vil dette sette en effektiv stopper for mulighetene for rettighetshavere til å supplere gårdsdriften med utnyttelse av fallverdier for flere tusen gårdsbruk landet rundt noe som gir en meget alvorlig konsekvens for distriktsmessig næringsdrift og bosetting
Vi nevnte også problemstillingen med suboptimalisering i sammenheng med en 1 MW grense for deltagelse i elsertifikatsystemet. Her opplever vi at småkraftverk helt opp til installasjoner på ca. 2,3 MW (Drivdal Kraft AS) kan tilpasses grensedragningene (999kW) i elsertifikatsystemet og at vi på denne måten bare oppnår en dårlig løsning både for samfunn, miljø og utbygger.

På ovennevnte grunnlag frarådet vi sterkt at det settes en særnorsk grense på 1 MW for norske småkraftverk for deltagelse i elsertifikatsystemet.

Fylkesvise planer for småkraftutbygging
Vi framla synspunkter om at Småkraftforeninga er meget skeptisk til et krav om utarbeidelse av fylkesvise planer for småkraftutbygging. Vi ytret mening om at dette er oppbygging av nok en byråkratisk barriere som vil stå til hinder for den positive utvikling småkraftbransjen nå er inne i.
Dagens situasjon er at ca. 45 TWh av landets vassdragsnatur er vernet igjennom verneplan for vassdrag. I tillegg er hver eneste søknad om konsesjon/tillatelse underlagt streng og god kontroll fra NVE og ingen tillatelser blir gitt uten at massive høringsrunder er gjennomført.
I tillegg er alle landets nettselskaper igjennom energiutredningene pålagt å analysere nettsituasjonen i forhold til eksisterende linjenett og potensiell småkraftutbygging for alle landets kommuner.

Vi tilkjennega at vi mener at de ovennevnte prosedyrer tilsier at det er god nok kontroll med dagens småkraftutbygging og at man ikke trenger innføre ytterligere byråkratiske skranker i denne sammenheng.

Vi tilkjennegav mening om at vi mente at krav om ytterligere planarbeid framsettes fra naturvernorganisasjonenes side og blir nå brukt som ytterligere et verktøy for å trenere den optimisme som råder i distriktene rundt småkraftutbyggingen.
Herunder viste vi til at det også kan synes som om noen embedsmenn er ivrigere enn andre i tjenesten og iverksetter arbeid med planarbeid (utenfor eget ansvarsområde !!) og uten at føringer fra departementalt hold er gitt.
En konkret, og dagsferskt eksempel på dette viste vi til i Sogn og Fjordane. Her går Fylkesmiljøvernsjefen ut og påtar seg ansvar for utarbeidelse av fylkesplaner for småkraftverk OG (oppsiktsvekkende nok) også mikro- og minikraftverk.
Dette gjøres altså av embedsverket i forkant av det arbeid som regjeringen og departementet gjør i denne sammenheng, og før føringer og retningslinjer for planarbeidet er gitt.
Dette oppfattes fra Småkraftforninga`s side i aller høyeste grad som at Fylkesmannen i sin gjerning utøver politikk og ikke embede og er nok et eksempel av at forvaltningen er preget av saksbehandlere som utfører sin gjerning ut ifra egen politisk overbevisning og ikke etter gjeldende arbeidsinstruks .

Økt satsing på utviklingen av norsk teknologi
Småkraftforeninga oppfordret nok en gang regjeringa til å øremerke noen titalls millioner på forsknings- og utviklingsmidler for norsk leverandørindustri til småkraftbransjen.
Underforstått vil aktiviteten i den norske småkraftmarkedet generere ringvirkninger og et grunnlag for norsk industri som igjen, på sikt, kan føre til eksport av norsk kompetanse og teknologi på internasjonal basis.

Nettilknytning/nettsituasjonen for småkraftverk
Nettsituasjonen ble nevnt og vi tok spesielt opp problemstillingen med at nettselskapene ligger i energikonsern med søsterselskaper som er til dels ivrige småkraftutbyggere.
Det er i denne situasjonen en særdeles vanskelig oppgave for nettselskapene å være nøytrale, utøve sitt samfunnsansvar og gi like vilkår til bedrifter som samtidig er konsernets konkurrenter.
Vi nevnte også at nettselskapene har massive økonomiske resultatkrav fra konsernledelsen hengende over hodet, dette er svært lite forenlig med den samfunnsoppgave nettselskapene er tildelt. I denne sammenheng finner vi (dessverre alt for) ofte eksempler hvor nettselskapene
(som utvilsomt er den profesjonelle part) prøver å overføre egne kostnader til småkraftutbyggerne. Dette ble eksemplifisert igjennom saker som bl.a Hugla Kraft AS og Trond Ryslett nylig har vært igjennom (og vunnet fram)