Regjerings-nei til grønne sertifikater på feil grunnlag

Regjeringen avviser grønne sertifikater på feil grunnlag. Den påstår at ”et norsk-svensk elsertifikatmarked ville ha blitt en for dyr ordning for norske forbrukere og norsk næringsliv.” GreenStream Networks beregninger viser det motsatte: Grønne sertifikater vil gi en norsk gjennomsnittshusholdning 43 kroner i årlige merutgifter til strøm i 2007, stigende til 519 kroner i 2030, samtidig som det fremmer økt produksjon av vindkraft, liten vannkraft og biokraft. Nå er det bare gasskraft og økt import av dansk kullkraft som kan dekke opp den økte strømetterspørselen.

Den rødgrønne regjeringen har siden den inntok regjeringskontorene holdt kortene svært tett til brystet, når gjelder et fremtidig regime for fornybar energi. I dag kom endelig regjeringens avklaring, i form av denne pressemeldingen: http://www.odin.no/oed/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/026021-070203/dok-bn.html

Den svenske regjeringen fremmet samtidig sitt lovforslag, og går videre uten Norge:
Se pressemelding: http://www.regeringen.se/sb/d/6362/a/58914
Se lovforslaget: http://www.regeringen.se/sb/d/6399/a/58933

Dette er svært dårlige nyheter når det gjelder den videre utbyggingen av ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder, i første rekke vind og liten vannkraft.

”Vi tror dette vil bety en bråstopp i all videre utbygging av vindkraft og små vannkraftverk i Norge. Nå vil fossilt basert kraftproduksjon seile opp som eneste alternativ for å møte økt strømetterspørsel”, sier Arne Jakobsen, daglig leder i GreenStream Network AS.

”Regjeringen er svært urealistisk når den tror at en investeringsstøtteordning vil fremme ny vindkraft i Norge. Alle investeringer i vindkraft og liten vannkraft de siste årene er gjort på forventningen om at det skulle innføres en ordning med grønne sertifikater. Ingen investeringsbeslutninger er fattet kun på forventninger om støtte fra Enova”, sier Jakobsen.

Regjeringen begrunner sitt vedtak med at en ordning med grønne sertifikater vil bli for dyr for norske forbrukere.
”Begrunnelsen savner rot i virkeligheten. Vi kan dokumentere at en norsk ordning med grønne sertifikater under gitte forutsetninger i 2007 ville gi en norsk gjennomsnittshusstand økte strømkostnader på 43 kroner – i året! I 2030 vil den årlige merkostnaden være 519 kroner i året. Mener regjeringen at dette er en for høy pris for norske forbrukere og det norske samfunn å betale for å få en bærekraftig, økt el-produksjon basert på vindkraft, liten vannkraft og biokraft?”

Distriktene er taperne
Vindkraft og liten vannkraft er distriktsnæringer.
”Dette betyr at både vindkraftkommuner og eiere av små vannkraftverk i distriktene vil være taperne her. Dette er et svært distriktsfiendtlig vedtak”, sier Arne Jakobsen, og føyer til:

”Det vil nå kun være de store aktørene i kraftmarkedet som vil ha mulighet til å gjøre investeringer i vindkraft og liten vannkraft. Dette gjør at storkapitalen vil være vinneren”, sier Arne Jakobsen.
En annen taper vil være miljøet.

I perioden 1990-2003 økte Norges samlede utslipp av klimagasser med vel 9 prosent, fra 50,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 54,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I nasjonalbudsjettet for 2004 ble det anslått at utslippene vil øke ytterligere til om lag 64,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2010 dersom det ikke innføres nye klimatiltak. Dette ligger om lag 22prosent over den norske forpliktelsen.

Nedenfor følger GreenStream Networks beregninger. Tabellene viser kostnadene for en norsk og en svensk gjennomsnittshusholdning per år, og per kilowattime.

Hva vil et felles norsk svensk elsertifikatmarked bety for sluttbrukeren?
Følgende oppstilling viser hvordan kvoteplikten får utslag for henholdsvis norske og svenske husholdninger:

Tabell 1. Situasjonen i oppstartsåret 2007 Sverige Norge
Totalt kvotepliktig strømforbruk (basert på forbrukstall i 2003) TWh* 96 80
Strømforbruk pr husholdning i kWh 13700 17900
Kvoteplikt i % av strømforbruk 14,10 1,50
Husholdningens elsertkostnad i NOK 309 43
Husholdningens elsertpåslag pr KWh (NOK) 0,02256 0,0024
*: Untatt kraftkrevende industri

Tabell 2. Situasjonen i 2030 Sverige Norge
Totalt kvotepliktig strømforbruk (basert på forbrukstall i 2003) TWh* 96 80
Strømforbruk pr husholdning i kWh 13700 17900
Kvoteplikt i 2030 gitt lik kostnad for norske og svenske husholdninger (TWh)** 22,73 14,50
Husholdningens elsertkostnad i NOK 519 519
Husholdningens elsertpåslag pr KWh (NOK) 0,0474 0,0362
*: Untatt kraftkrevende industri
**Dette kvotenivået er foreslått i det svenske lovforslaget Ds 2005:29 som kvotenivå i 2030. Det betyr at i 2030 skal elsertifikatsystemet ha ført til total utbygging av 22,73 TWh ny fornybar energi.

Kilder:
”Konsekvensarna av en utvidgad elcertifikatmarknad”, Statens energimyndighet, (Sverige).
”Förslag om ett utvecklat elcertifikatsystem”, Ds 2005:29, Miljö- och samhällsbyggnadsdepartementet.

I etableringen av et felles norsk/svensk el-sertifikatmarked er det viktig med en jevn byrdefordeling mellom norske og svenske sluttbrukere.
Tabell 1 viser at dersom Norge slutter seg til det svenske elsertmarkedet fra 2007 og setter en norsk kvote på ca 1,5% av kvotepliktig strømforbruk det første året, vil norske husstander få en kostnad på 43 NOK dette året. Dette utgjør et påslag på kr. 0,0024, eller 0,2 øre pr KWh for den norske sluttbrukeren. Til sammenligning vil de svenske husstandene dette året betale tilsvarende ca. 309 NOK, eller 2,2 øre pr KWh for å innfri sin kvoteplikt. Disse beregningene er gjort ut fra en forutsetning om en sertifikatpris på ca 200 SEK.

Tabell 2 viser at dersom man skal følge ambisjonsnivået i det svenske lovforslaget, må Norge sette et totalt ambisjonsnivå (kvote i 2030) på 14,5 TWh, dersom norske og svenske sluttbrukere skal betale like stort årlig beløp for å dekke inn kvoteplikten. Dette vil bety at norske strømbrukere i 2030 vil få et påslag på strømregningen på 3-4 øre pr KWh.