Saksbehandlingstid i spørretimen

Onsdag 8. november møtte statsråd Odd Roger Enoksen i spørjetimen i Stortinget å svare på følgjande spørsmål frå representanten Torbjørn Andersen:
"Utbyggere av mikro-, mini- og småkraftverk fortviler nå over lang saksbehandlingstid hos NVE. Enkelte utbyggere har ventet i over ett år på sine søknader uten å få svar. Dette er ikke holdbart! Vannkraftverk under 10 MW vil som oftest kunne bygges innenfor en tidsramme på under ett år. Potensialet for mikro-, mini- og småkraftverk er så stort at det har en forsyningssikkerhetsmessig betydning. Hva vil Regjeringen gjøre for å korte ned saksbehandlingstiden for kraftverk under 10 MW installert kapasitet?"

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:34:36]: De siste årene har vi hatt en enorm økning i antall konsesjonssøknader om å bygge små vannkraftverk med installert effekt på under 10 MWh. Denne store pågangen har, som representanten sier, medvirket til at behandlingstiden for disse søknadene nå er for lang. Det er mange faktorer som påvirker tidsbruken for konsesjonsbehandling. Konfliktgrad, kompleksitet og behov for koordinert behandling med andre søknader i samme område varierer fra sak til sak.
Tiltak for å effektivisere saksbehandlingen og øke NVEs saksbehandlingskapasitet er allerede igangsatt. Fritak for behandling i Samlet Plan og delegering til NVE av konsesjonsmyndighet for prosjekter under 10 MWh har forenklet saksbehandlingen betydelig for tiltakshaverne. NVE har også gjennomført tiltak for å effektivisere sin interne saksbehandling, og gjøre informasjon og søknadsmaler lettere tilgjengelig via internett og seminarer. Disse tiltakene har allerede gitt resultater, og vil bli fulgt opp.
I statsbudsjettet for 2007 er det forutsatt at NVE skal prioritere konsesjonsbehandling og arbeid knyttet opp mot forsyningssikkerhet. Dette innebærer bl.a. at NVEs saksbehandlingskapasitet når det gjelder anlegg for kraftproduksjon skal bli styrket.
Et ensidig fokus på å redusere NVEs behandlingstid for konsesjonssøknader ville ikke være forsvarlig. Det krever tid og ressurser å gjennomføre forsvarlige, helhetlige vurderinger og en behandling som inkluderer konsekvensutredninger, høringer, folkemøter, befaringer etc. innenfor lovfastsatte krav. Vi må være sikre på at beslutningene som treffes, står seg for ettertiden. Regjeringen er derfor i ferd med å gjennomføre tiltak for å styrke beslutningsgrunnlaget gjennom retningslinjer for saksbehandling og regional planlegging.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:36:27]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes det var delvis skuffende. Som vanlig henviser statsråden til gjeldende lover og regler, og mener at det ikke er noen vits i å forandre på så mye, bare eventuelt pusse litt her og der på lovverket og byråkratiet, og så skal alt bli så meget bedre. Det tror ikke jeg holder.
Saksbehandlingstiden er blitt et kjempeproblem for utbyggere av mikro-, mini- og småkraftverk. Jeg snakket nylig med en utbygger av et mikrokraftverk. Han hadde ventet i over ett år på svar på henvendelsen sin. Det burde ikke ta så lang tid for den typen kraftverk. Derfor blir mitt spørsmål: Ser ikke statsråden at det å delegere konsesjonsmyndigheten til den enkelte kommune for mindre vannkraftverk selvsagt vil føre til en langt raskere saksbehandlingstid? Det vil også gi økt lokalt selvstyre, noe som jeg mener Senterpartiet og statsråden er sterke tilhengere av.

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:37:23]: La meg først slå fast enda en gang, som jeg understreket i mitt første svar: Saksbehandlingstiden er for lang, og derfor er det satt i verk en rekke tiltak. Vi vil følge utviklingen i saksbehandlingstiden nøye framover.
Denne typen kraftverk kan i utgangspunktet behandles lokalt i henhold til plan- og bygningsloven, med mindre det er konflikter knyttet til disse prosjektene, bl.a. miljømessige konflikter. Da skal det underlegges konsesjonsbehandling. De siste årene er 300 slike anlegg behandlet i henhold til plan- og bygningsloven, mens et langt færre antall er behandlet etter konsesjonsloven. Når det nå er et så stort antall som ligger til konsesjonsbehandling, og sannsynligvis en overveiende del av disse må ha konsesjon, betyr det at dette er anlegg som det er knyttet konflikter til, noe som gjør at man ikke kan behandle dem lokalt. Vi har et overordnet nasjonalt ansvar også for denne typen saker. Det er også – som jeg sa i mitt første svar – i enkelte saker nødvendig å se flere anlegg i sammenheng. Det har med utnyttelse av vannstreng å gjøre, og det har med nettkapasitet å gjøre.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:38:29]: Ja, jeg takker nok en gang for statsrådens svar. Jeg synes ikke det virker som om statsråden er villig til å ta noen store grep for å korte ned saksbehandlingstiden for denne typen småkraftverk. Det synes jeg er meget skuffende. Vi vet at vi trenger økt vannkraftproduksjon i Norge. Når det gjelder denne typen kraftverk vi snakker om her, er det kanskje både den raskeste og letteste måten å raskt få ny produksjon på i Norge. Jeg registrerte at administrerende direktør i Småkraft AS, Rein Husebø, var ute i Aftenposten den 4. oktober og sa at i løpet av neste år kunne man, hvis alt gikk på skinner, kanskje realisere 3 TWh innenfor det segmentet kraftproduksjon vi snakker om her. Det virker jo ganske bra.
Så vil jeg følge opp der jeg sluttet sist: Hvorfor i all verden kan ikke konsesjonspliktvurderingen overføres til kommunene? Mener statsråden at kommunene ikke er i stand til å foreta denne konsesjonspliktvurderingen av en rekke av disse kraftverkene?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:39:37]: Det medfører ikke riktighet at jeg ikke er interessert i å ta noen grep for å korte ned på saksbehandlingstiden i NVE. Tvert imot har vi tatt en rekke grep. Det tar også tid for NVE å styrke den bemanningen som er nødvendig for å foreta en forsvarlig konsesjonsbehandling.
Det jeg imidlertid ikke har til hensikt å kutte ned på, er å ha en forsvarlig konsesjonsbehandling, hvor de vedtak som blir gjort, skal stå seg i ettertid, både i forhold til den lokale opinion og i forhold til miljøkonflikter, og også i forhold til at utbyggingen skal gjøres på en så robust og god måte som mulig. På det punktet har jeg ikke til hensikt å inngå noen kompromiss. Det innebærer at det må en grundig behandling til, som vi skal gjøre så effektivt som mulig innenfor de rammer som ligger der.