Høyring om fylkesvise planar

Her kan du lese småkraftforeninga sitt svar på høring på forslag til faglige retningslinjer forutarbeidelse av fylkesvise planer for småkraftverk.

Generelt
Småkraftforeninga ser behovet for felles retningslinjer for vurdering av småskala vannkraftprosjekter. Dette vil være med å sikre et mer konsistent vurderingsgrunnlag både i forbindelse med høringer og i selve konsesjonsprosessen. Slik sett er det også positivt at man legger opp til å benytte eksisterende informasjon og kunnskap. Småkraftforeninga er imidlertid kritisk til måten planprosessen er bygd opp og hvordan den er tenkt gjennomført.

Forankringen av de fylkesvise planene
Det understrekes at planene kun skal være et hjelpemiddel i konsesjonsprosessen og at NVE fremdeles skal være konsesjonsansvarlig. Småkraftforeninga vil understreke viktigheten av dette og at man ikke får flere ulike departementer og myndighetsnivået å forholde seg til i en konsesjonsprosess.
Slik forslaget foreligger i dag er vi imidlertid usikre på hvordan dette vil slå ut i praksis. Det foreslås bl.a. at planene skal forankres i Plan- og bygningsloven, og dermed godkjennes av Miljøverndepartementet. Småkraftforeninga er redd dette i realiteten vil medføre at man får to parallelle myndighetsregimer for småkraftverk. Det kan i ytterste konsekvens medføre at Miljøverndepartementet får en betydelig posisjon i forhold til vurdering av konsesjonsplikt, noe som i dag ligger hos NVE. Det er vanskelig å tenke seg at prosjekter som i områder som i fylkesdelplanene blir definerte som konfliktfylte vil nå fram til vanlig konsesjonsbehandling hos NVE/OED.

Mangel på verdsetting av positive sumvirkninger
Det sies at planene skal være frivillige og man anbefaler at man kun utarbeider planer der konfliktpotensialet er størst. Det er da summen av negative påvirkninger som utbyggingene vil medføre som vil være bestemmende. Med slike diffuse målsettinger vil dette bli et svært godt virkemiddel for interessenter som ønsker å stoppe utbygging av småkraftverk. Det vil være svært enkelt å bygge opp under argumentasjon for å stoppe småkraftprosjekter ved at man har et utall skjønnsmessige parametere å forholde seg til. Småkraftforeninga ber om at det utarbeides en klar definisjon av begrepet ”sumvirkninger” slik at de enkelte prosjekter kan måles opp mot nettopp dette, og ev gjøre tilpasninger i forhold dersom de negative sumvirkningene vurderes som høye.

En slik innfallsvinkel som er skissert vil etter vårt syn ikke føre til en helhetlig vurdering. Småkraftforeninga stiller seg undrende til at man i en slik samlet vurdering ikke også skal legge vekt på de positive virkningene av prosjektene. I enkelte tilfeller vil de positive ringvirkningene langt på veg kunne oppveie for belastningene ved prosjektene. Man har også helt klare positive sumvirkninger av småkraftprosjekter. Særlig gjelder dette for bevaring av bosetting, opprettholde kulturlandskap, lokal verdiskaping, lokal energiforsyning, reduserte overføringslinjer i sårbare områder, etc.

I dag gjøres slike avveininger av NVE i forbindelse med konsesjonsbehandlingene. Stenger man ute prosjekter utelukkende p.g.a. negative virkninger, uten å ha vurdering de positive sidene, vil prosjekter med store positive ringvirkninger aldri komme til konsesjonsvurdering hos NVE. Det kan umulig være hensikten ut fra de målsettingene som bl.a. kommer fram av Soria Moria erklæringen.

Etter vårt syn får man ingen helhetlig vurdering ut fra en ensidig fokusering på de negative effektene. Det er derfor viktig at samfunns- og næringsmessige ringvirkninger blir kartlagt og vurdert sammen med miljømessige og biologiske virkninger.

Med den ensidige fokusen på konfliktpotensial med utgangspunkt i de skisserte temaene gir man heller ingen åpninger for å vurdere alternative utforminger av de ulike prosjektene. NVE er inne på at alternative utforminger av prosjektene vil kunne redusere konfliktnivåene. Dette hjelper imidlertid lite så lenge utvelgelsen av konfliktområder skjer før prosjektene foreligger.

Alternativ tilnærming
Et av hovedargumentene er at man ønsker en mer helhetlig tilnærming til prosjektene og at man i større grad ønsker å se på sumvirkningene av småskala vannkraftutbygging. Mye av begrunnelsen for å sette i gang dette arbeidet bygger etter vårt syn på en urealistisk forventning til utbyggingen av små vannkraftverk. NVEs ressurskartlegging presenterer et teoretisk potensial på hele 25 TWh. Dette er et urealistisk tall, og det er med å gi næring til frykten for at det skal dukke opp små kraftverk i nesten hvert eneste vassdrag. I realiteten er potensialet ca 10 TWh.

Det foreslås også at man i områder med stor spredning i prosjektene skal først foreta en kartlegging av ”verdifulle” områder for så å sammenholde dette med NVEs ressurskartlegging. Med det overdrevne potensialet og antall prosjekter man finner i denne kartleggingen vil det kunne medføre at man konstruerer konfliktområder, og dermed planer, i områder uten noen realistiske konflikter.

Det er også slik at dersom man skal få ”sumvirkninger” må man ha noe å summere. Som i alle andre sammenhenger vil sumvirkningene av det første prosjektet være betydelig mindre enn virkningen av det siste prosjektet. Den beste tilnærmingen vil slik sett være at hvert enkelt prosjekt vurderes konkret av NVE som i dag, men at man i tillegg legger prinsippene om sumvirkninger til grunn i konsesjonsprosessen. Da vil man få et system der de første prosjektene som gir lavest negativ sumvirkning enklere får konsesjon enn prosjekter som kommer inn på et senere tidspunkt da området allerede er utbygget.

Kort fortalt ønsker vi at konsesjonsprosessen kjøres som i dag, men at et definert begrep om ”sumvirkninger” legges til grunn for konsesjonsvurderingen. Da gjerne med utgangspunkt i de skisserte retningslinjene. Dette vil overflødiggjøre behovet for fylkesvise planer.

Kommunale arealplaner
Dersom man likevel skal ha potensielle prosjekter inn i planer, mener vi det er et bedre alternativ å legge småskala vannkraftprosjekter inn i kommuneplanenes arealdel. Dette vil sikre lokal forankring av småkraftressursene, og man vil på en bedre måte sikre at disse prosjektene blir vurdert i forhold til lokale forhold og effekter i forhold til verdiskaping og næringsutvikling. Kommunale planer kan da sammenstilles på fylkesnivå og brukes av NVE i forbindelse med konsesjonsbehandlinger. Man vil da raskt avklare om antallet småkraftverk i en region medfører at sumvirkningene tilsier en restriktiv holdning.

Forholdet til Samla plan og Verneplan for vassdrag
Det har de siste tiårene vært mange runder med vurderinger av ulike vassdrag i forhold til bruk og vern. Verneplan for vassdrag har hatt flere omganger, og da man for kort tid siden satte i gang en supplering av verneplanen var dette en prosess for å sikre de mest verdifulle vassdragene mot større utbygginger. Deler av hensikten med suppleringen var også å gå gjennom Samla plan og plukke ut de mest konfliktfylte prosjektene. Dette ville gjøre Samla plan til et bedre verktøy i behandlingen av vannkraftprosjekter.

Når man nå setter i gang et arbeid med fylkesvise planer så fortoner det seg for oss som en ny runde supplering av verneplanen. Vi stiller oss bl.a. spørrende til hvordan man vil forholde seg til Samla plan. Selv om Samlet plan nå kun skal omhandle prosjekter over 10 MW er det viktig at muligheten for å etablere småkraftverk i disse vassdragene holdes åpne. Siden disse vassdragene da allerede omfattes av Samlet plan mener vi at alle prosjekter som etter suppleringsarbeidet fremdeles defineres som utbyggbare i Samla plan må etter vårt syn også defineres som utbyggbare i forhold til småkraftverk i de fylkesvise planene.

Resultatpresentasjon
Det foreslås at man gjennom den oppsummerende teksten bl.a. gir en beskrivelse av antall potensielle småkraftprosjekter ut fra ressurskartleggingen. Vi vil igjen minne om at denne kartleggingen inneholder et urealistisk antall prosjekter og slik sett kan gi et sterkere inntrykk av utbyggingspresset enn hva som er realistisk. Man bør ev kun gi en beskrivelse av de rimeligste prosjektene (< 3 kr/kWh), og de som er mest sannsynlige å bygge ut. Når det gjelder den skjematiske presentasjonen med eksempler i tabell 9 og 10, så mener vi at temaer der datagrunnlaget vurderes som mangelfullt ikke kan underlegges en verdivurdering. Har man et mangelfullt grunnlag kan man heller ikke vurdere hvorvidt det konkrete temaet har stor, middels eller liten betydning. Det må heller komme fram i teksten at på disse områdene har man ikke tilstrekkelig kunnskap. Sikre framdrift i planperioden Småkraftforeninga er skeptisk til prosessen i forbindelse med utarbeidelsen av planene og den påfølgende vassdragsforvaltningen basert på disse planene. Det er svært viktig at denne prosessen ikke forsinker konsesjonssøknader som i dag er i systemet eller som fremmes i perioden fram til planene foreligger. Det er i dag også store behov for effektivisering av saksbehandlingen og reduksjoner i saksbehandlingstiden. En ytterligere trenering av eksisterende søknader vil medføre et stort tilbakeskritt for satsingen på småkraftverk. Småkraftforeninga forutsetter at dagens retningslinjer for konsesjonsbehandling videreføres i planperioden. Referansegruppe Det foreslås at det etableres en referansegruppe bestående av OED, MD, NVE, RA og repr fra fylkeskommunene. Småkraftforeninga mener at det blir en uheldig skjevfordeling i denne gruppa dersom ikke også de berørte kommunene og utbyggerinteressene også blir representert. Spesielt er dette viktig der det er snakk om mulig tilnærminger for å redusere konfliktnivåene. Man må i en slik situasjon vite hva som er mulig og hva som gjør at et prosjekt ikke får livets rett. En riktig sammensatt referansegruppe, sammen med en åpen vurdering av både fordeler og ulemper ved de enkelte prosjektene, er en absolutt forutsetning for gode og tillitsfulle retningslinjer og planer.