EUs oppfølging av grønnbok for en felles europeisk miljøpolitikk, omfatter blant annet en kraftig reduksjon av klimagassutslippene (20 prosent reduksjon innen 2020 og 35 prosent reduksjon innen 2035).
Her hjemme har miljøvernminister Helen Bjørnøy tatt opp hansken, og lansert at hun vil redusere CO2-utslippet med 30 prosent innen 2020.
Småkraftforeninga mener miljøvernministeren gjør det eneste riktige, og kanskje kan vi snu en utviking som i verste fall vil true hele vårt eksistensgrunnlag.
Småskala vannkraft gir ren og 100 prosent CO2-nøytral energi. Slik miljøtilpasset kraftproduksjon har spesielt gode forutsetninger i Norge, og potensialet er i alle fall 10 TWh ren kraft på kort sikt. Dette utgjør om lag 8 prosent av el-forbruket i Norge i et normal år. Småkraften kan altså gi et reelt bidrag til kraftbalansen i Norge, samtidig som slike utbygginger vil gi et viktig bidrag til mange bruks økonomi og kan bidra til å opprettholde bosetting gjerne i næringssvake områder.
Imidlertid har vi kommet i en situasjon som best kan beskrives som et paradoks; til tross for en bred og tverrpolitisk støtte til småskala vannkraft, forankret først i Sem-erklæringen og sist i Soria Moria-erklæringen, innføres likevel stadig nye barrierer for småskala miljøtilpasset vannkraftproduksjon:
Det skal nå utarbeides fylkesvise planer som skal begrense såkalte sumvirkninger, og dermed også antallet kraftverk.
EUs vanndirektiv er implementert, og småskala vannkraft må passere et sannsynligvis svært trangt nåløye i form av vannregionutvalgene.
Fylkesmannen har begynt å saksbehandle etter forurensningsloven og krever utslippstillatelse (!).
Det er manglende nettkapasitet mange steder, og nettselskapene ønsker ikke å øke kapasiteten til tross for deres samfunnsansvar.
En vedtatt støtteordning som ikke ble teknologinøytral og som ble vesentlig dårligere enn den forventede el-sertifikatordningen. Saksbehandlingstiden er ofte svært lang. Resultatet er økt byråkrati, flere unødvendige restriksjoner og selvfølgelig færre realiserte anlegg. Det kan da ikke være dette regjeringen mente med sine formuleringer i Soria Moria erklæringen.
Småkraftforeninga vil imidlertid gjerne hjelpe miljøvernministeren med å nå målet om reduserte klimagassutslipp, og vi er sikre på at vårt bidrag vil ha en positiv og glokal effekt.
Som alt annet er det en prioriteringssak; vil man prioritere å bygge opp et omfattende byråkrati eller vil man prioritere utløse energi som kan gi et viktig og vesentlig bidrag i målsetningen om reduserte klimagassutslipp?