Smålig angrep på småskala vannkraft

Det er en kjent taktikk å gjøre seg stor ved å gjøre andre små. I en artikkel full av faktafeil, gjengitt i siste nummer av Teknisk Ukeblad (se: http://www.tu.no/energi/article69189.ece) , forsøker flere forskere å sverte småkraften til fordel for store utbygginger. Artikkelen er imidlertid så full av faktafeil at den faller på sin egen urimelighet.

Det påstås at småkraftverk ikke har krav til minstevassføring. Dette er feil. Mange småkraftverk har slike krav i sine konsesjoner.
Det påstås at det ikke kreves en ordentlig biologisk utredning ved småkraftverk. Dette er igjen feil. Det kreves at det gjøres konsekvensanalyser med biologiske undersøkelser ved alle etableringer av småkraftverk (1000 – 10 000 KW). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har tom. utarbeidet en egen veileder (NVE-veileder 1/2004) ”Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk”, som nyttes til slike registreringer.
Det påstås at det ikke tas en samlet vurdering ved tildeling av konsesjoner, men unnlater å nevne at det nylig er utarbeidet retningslinjer for fylkesvise planer for småkraftverk som nettopp skal gjøre slike vurderinger.
Det påstås at det trengs mellom 500 og 1000 småkraftverk for å gi en produksjon på 1,5 TWh. Et gjennomsnittlig småkraftverk i dag er på om lag 1,5 – 2 MW, og med en produksjonstid på 6000 timer per år, gir dette en 7,5 – 10 GWh årlig. Det korrekte er at mellom 200 – 300 småkraftverk gir 1,5 TWh. Dette er stort sett kraftverk uten regulerte magasiner.
Det påstås at det er følelser som styrer konsesjonsbehandlingen, ikke faglige analyser. Det er svært grovt å påstå at NVEs konsesjonsbehandlere baserer sin saksbehandling mer på følelser og synsing enn på faglige analyser. NVEs konsesjonsbehandling er omfattende og grundig og det er svært vanlig at konsesjonsmyndighetene pålegger ulike miljøtilpasninger eller avslår konsesjonssøknaden.

Det er i dag altså en omfattende prosess å bygge småkraftverk, og konsesjonsmyndighetene setter strenge vilkår for utbyggingen. De nye retningslinjene for småkraftverk vil også føre til at utbyggingene sees i en større sammenheng over et større geografisk område. Det er således ikke riktig at utbyggingene skjer/vil skje planløst.

Hele artikkelen bærer preg av at man ønsker en omkamp om Stoltenbergs nyttårstale i 2001, om at tiden for de store utbyggingene er over. Det er en omkamp Småkraftforeninga ikke skal blande seg opp i. Vi forutsetter da at myndighetene ikke vil tillate at store energiselskaper får ekspropriere fallretter slik man gjorde i ”gamle dager”. Det som opprører Småkraftforeninga er at man nedverdiger seg til å sverte andre for å oppnå egne mål. Særlig opprørende er dette når svertningskampanjen inneholder klare faktafeil og er unyansert.

Det er et faktum at småskala vannkraft, når den bygges ut i egen regi, gir mange næringssvake distrikter og bygder en solid vitamininnsprøytning i form av lokal verdiskapning. Det er mange eksempler på at inntekter fra småskala vannkraft motvirker fraflytning og skaper ny optimisme i bygdene. Slike inntekter representerer også risikovillig næringskapital som bidrar til å utvikle andre næringer i distriktene.

Denne siden av saken nevnes ikke i artikkelen og heller ikke det faktum at langt de fleste småskala vannkraftverkene i realiteten bygges med så små terrenginngrep at de er vanskelige å få øye på i landskapet og heller ikke har vesentlige negative konsekvenser for biologisk mangfold.

Det finnes masse kunnskap om miljøeffekter av store vannkraftutbygginger. Effekter av småkraftverk er det derimot gjort lite forskning på. NORSKOG og NINA setter derfor i disse dager i gang et stort prosjekt for å finne ut mer om miljøeffekter av småskala vannkraft. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE), Statens Landbruksforvaltning (SLF) og NORSKOG og NINA. Prosjektets mål er å utvikle en kostnadseffektiv metode for nettopp vurdering av miljøkonsekvenser av småskala vannkraft. Gjennom flere delprosjekter skal vi sammenligne store og små kraftverk med hensyn på økologi, biologisk mangfold, landskap og økonomi. En undersøkelse av folks oppfatning om utbygginger av småkraftverk vil også vise holdninger til endringer i landskapet og folks syn på muligheter for verdiskaping. Vi skal i tillegg evaluere konsekvensutredninger på små kraftverk for å se på hvordan verdier ble fanget opp i utredningsfasen, og hvordan konsekvensene for verdiene har utviklet seg etter utbygging. Først når dette er gjort, kan vi si noe mer om effekten av småskala vannkraft i forhold til de større utbyggingene.

Det er med andre ord for tidlig til å kaste ut bastante påstander om negative miljøkonsekvenser om småkraftverk, og det kan synes som om forskerne møter seg selv i døra når de kommer nettopp med udokumentert synsing og følelser – altså det samme som NVEs saksbehandlere beskyldes for.