Fylkesmannen i Hedmark har varslet at det vil bli satt i gang registreringer av bekkekløfter i enkelte kommuner i Hedmark. Hensikten i følge Direktoratet for naturforvaltnings (DN) er å bl.a. få en nasjonal oversikt over forekomster av verdifulle bekkekløfter og fossesprøytsoner. Informasjonen skal blant annet nyttes til å rangere bekkekløfter etter naturverdi.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NVE og DN og det vises til at småkraftverk berører slike bekkekløfter. I brevet fra fylkesmannen redegjøres det videre for at registreringene vil bli nyttet som utgangspunkt for utvelgelse av bekkekløfter som skal vernes etter naturvernloven. Informasjonen skal også nyttes som grunnlag for behandling av søknader om utbygging av småkraftverk.
Småkraftforeninga er kritiske til prosjektet av flere grunner. For det første bør registreringene foretas i eksisterende verneområder som nasjonalparker og landskapsvernområder for å sjekke ut om de ønskede verneverdiene allerede er ivaretatt. Dernest er et ikke ubetydelig antall vassdragsmiljøer vernet gjennom fem verneplaner (regner da suppleringen av verneplan IV som en egen verneplan). I disse verneplanene er nesten 40% av all norsk vassdragsnatur vernet, og Småkraftforeninga vil anta at et representativt utvalg av bekkekløfter allerede er vernet.
Et tredje poeng er at i flere av vassdragene er det allerede foretatt biologiske undersøkelser, blant annet av Biofokus eller andre kompetente miljøer. Nye registreringer i disse vassdragene synes svært unødvendig og det er også et spørsmål om grunneierne som har betalt for disse undersøkelsene bør få refundert kostnadene forbundet med dette når disse undersøkelsene tydeligvis ikke har vært nødvendige.
Og endelig er det oppsiktsvekkende at man velger å foreta slike undersøkelser i Hedmark når småkraftutbygginger brukes som bakgrunn.
Småkraftforeninga mener videre at dette er enda et innspill fra småkraftmotstanderne for å trenere og hindre slike utbygginger. Småkraftforeninga mener det er en grunnleggende mangel på indre sammenheng at man nytter miljøargumenter mot småkraften, all den tid slik energi faktisk kan bidra til å redusere den største miljøtrusselen overhodet, nemlig global oppvarming. En oppvarming som nok dessverre også vil påvirke bekkeløftmiljene i Hedmark også.