Hva er grunnrenteskatt?

Den siste tiden store snakkis i småkraftmiljøene er utvilsomt grunnrenteskatt. Bakgrunnen er selvsagt Regjeringens forslag om å senke innslagspunktet slik at langt flere kraftverk må betale grunnrenteskatt. Småkraftforeninga arbeider intenst med denne saka som får sin avgjørelse når finanskomiteen kommer med sin innstilling 20. november. Da får vi fasiten på neste års skatteopplegg for småkraftverkene i Norge.

Men hva er egentlig grunnrenteskatt?

Grunnrenteskatt svares på virksomheter som utnytter naturressurser, typisk fiskerier, petroliumssektoren og kraftverk. I sitt budsjettforslag for 2007 argumenterer regjeringen for at småkraftverk med en særlig høy avkastning bør svare grunnrenteskatt. Småkraftforeninga er ikke enige i dette, men lar det ligge nå.

Hvordan beregnes grunnrenteskatt?

Følgende oppsett viser hvordan grunnrenteskatten beregnes.

Det er viktig å merke seg at man ikke får trukket av de reelle kapitalkostnader (renter) før grunnrenteskatten beregnes. Det såkalte fribeløpet skal håndtere dette men i forslaget til neste års budsjett er det foreslått å reduserer skjermingsrenta for beregning av friinntekt med 4 prosentpoeng. Da vil skjermingsrenta være vesentlig lavere enn lånerenta, og man får dermed ikke fradrag for de faktiske kapitalkostnadene.

Ved beregning av vanlig selskapsskatt (28%) gis det fradrag for de faktiske rentekostnadene, mens det ved beregning av grunnrenteskatt (30%) gis fradrag for en friinntekt som skal skjerme alternativavkastningen. Friinntekten beregnes som skattemessig bokført verdi multiplisert med en normrente.

Normrenten er i dag fastsatt som gjennomsnittlig statsobligasjonsrente pluss et risikotillegg på 4%-poeng. I statsbudsjettet for 2008 er risikotillegget altså foreslått fjernet i sin helhet.

For inntektsåret 2006 var normrenten ved beregning av friinntekt på 7,2%. Ny normrente etter de foreslåtte reglene vil bli på ca. 4,8% for 2007. Markedet sine langsiktige forventninger til en risikofri rente er på ca. 5,6%, tillagt risikotillegget på 4,0%-poeng, har således de langsiktige forventningene til normrenten vært på 9,6%.

Normrenten skal avspeile alternativavkastningen for kapitalen. Ved fullfinansiering av et kraftverksprosjekt er det normalt nødvendig med en betydelig egenkapitalfinansiering i tillegg til lånefinansiering.

Resultatet av endringsforslagene i neste års statsbudsjett er bl.a. at kravet til egenkapital øker hvilket kan gjøre det vanskeligere for mange å realisere egne kraftverk.