Støtteordning nå

Det er nå gått snart fem år siden daværende olje- og energiminister Einar Stensnes lovet grønne sertifikater. Fem år senere kan vi bare konstatere at sertifikatene trolig er like langt unna i dag som i 2003. Det er imidlertid en uttalt positiv vilje til å få på plass et felles sertifikatmarked med Sverige.

Når vi likvel er ikke tar bølgen, skyldes det Norges mildt sagt problematiske vei til målet om en eller annen støtteordning for ny fornybar kraft.

Her følger et kort resyme:

I 2003 lovet altså Stensnes sertifikater for alle med byggestart etter 01.01.2004. Ordningen (dvs. lovteksten) kom t.o.m. på høring og var mer en gryteklar, men ble som kjent avlyst av daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. Enoksen lovet imidlertid en ordning som var minst like god som sertifikatene, og etter mye om og men (bl.a. et statsrådsskifte), kom feed-in ordningen på høring rett før Jul 2007. Det var nok bare Enoksen som mente at en feed-in støtte på 4 øre/kWh kunne være like bra som en sertifikatstøtte på mellom 15 – 20 øre/kWh.

Når nå Haga i påvente av nye sertifikatsamtaler med Sverige, har avlyst den også gryteklare feed-in ordningen (forklaringen var at ESA ikke ville godkjenne statsstøtteordningen), har vi på en måte rykket tilbake til start, eller 2003 om man vil.

Guri Størvold antydet som kjent at et felles sertifikatmarked med Sverige er på plass tidligst i 2010.

Det store spørsmålet er om dette er troverdig. Er det noe i denne historien som gjør at fallrettighetseiere nå skal innta en sertifikatpris i sine investeringskalkylene? Eller fortsetter ørkenvandringen nærmest på ubestemt tid?

Dessverre er nok konklusjonen at et felles sertifkatmarked fortsatt er en fremtidsvy, og at vi trenger en annen støtteordning i mellomtiden. Småkraftforeninga mener at Norge bør etablere et eget sertifikamarked fra 2009 og med tilbakevirkende kraft for alle dem som tidligere er lovet sertifikater. Dernest kan kan begge lands ordninger kobles sammen når tiden er moden for dette.

Klarer Regjeringen dette, skal vi klare å komme oss gjennom nok en vår, sommer og høst uten en støtteordning, men så er det stopp.