NVE har en nyhetssak på sine hjemmesider hvor det er gjort et poeng ut av at småkraftverk med konsesjon bygges raskt ut mens konsesjonsfrie kraftverk i langt mindre grad blir bygget. I perioden 2001 -2003 ble om lag halvparten av de konsesjonsfrie kraftverkende bygget, mens det i perioden 2004-2005 er enda lavere. NVE sier også at bak de prosjektene som blir bygget ut og som altså har vært gjennom en konsesjonsbehandling, er profesjonelle aktører.
Småkraftforeninga mener en kan sitte igjen med det inntrykket at det er selve konsesjonbehandlingen som er avgjørende for om et kraftverk blir bygget eller ikke. Dette er nok svært langt fra sannheten. Det som er avgjørende for om et kraftverk blir bygget, enten det er stort eller lite, er om det er økonomi i prosjektet. De konsesjonsfrie kraftverkene som ikke er blitt realisert, har vist en for svak økonomi til at bygging kan forsvares. Det er også slik at mange av kostnadene er relativt uavhengig av kraftverkets størrelse, så som tilkobling til høystpentnettet (trafastasjoner m.v.). Kostnader til dette kan fort overstige 500 000 kr, og blir selvsagt tyngre å bære for et lite kraftverk enn for et større. Små og mer marginale kraftverk vil også være mer utsatt for svingninger i kraftprisen, som feks i dag (12/3-08) er så vidt over 20 øre/kWh (vest). Politisk risiko i forhold til skatt, grønne sertifikater mv., vil alltid ramme små og dyrere prosjekter. Småkraftforeninga er klar på at et kraftverk som ikke viser en tilfredsstillende økonomi, ikke skal bygges. Da må det heller ligeg på vent til prisene går opp eller vi får grønne sertifikater. Heller ikke bankene synes det er noen god ide å gi lån til tapsprosjekter, og økt krav til egenandel, prissikring, tørrårssikring og generelt dårligere lånevilkår, gjør at flere slike prosjekter ligger på vent. Det værste som kan skje er at kraftverk blir realisert på et svakt økonomisk gruinnlag. Det vil vi alltid advare mot.