Nettilgangen må bedres

Ingen eller en begrenset nettilgang er trolig den største flaskehalsen for å utløse ny småkraftproduksjon

Småkraftforeninga har nylig lansert en ny fordelings- og forskutteringsmodell for ny nettkapasitet, og vi støtter også NVEs forslag om å innføre en investeringsplikt for nettselskapene. Klimaforliket inneholder gode formuleringer om økt nettkapasitet og at småkraften skal gis lettere tilgang til nettet. Det er viktig å følge opp disse positive formuleringene med praktiske tiltak.

Småkraftforeninga mener at temaet bør omhandles i neste års statsbudsjett, selv om det pågår et arbeid med å revidere energiloven. Kort oppsummert foreslår småkraftforeninga følgende:

• Det innføres en lovhjemmel for å pålegge nettselskapene å bygge ut ny kapasitet (investeringsplikt).
• Nettselskapene blir pålagt å kartlegge småkraftpotensialet i sitt område og til å estimere behovet for ny nettkapasitet med investeringsprognoser.
• Det etableres en sentralnettsordning der hele landet er med på å ta kostnadene.
• Netteier tar resten av investeringen som ikke dekkes av produsentene. Sentralnettet dekker betjeningen av kapitalkostnadene.
• Dette må komme i tillegg til inntektsramma til det lokale nettselskapet.
• Statnett må også få økt inntektsramme tilsvarende det som finansierer tilknytinga av småkraft.
• Nettselskapene kan søke om forskutteringsmidler fra Enova for å finansiere overkapasitet. Nettselskapene betaler tilbake til Enova når småkraftprodusentene er etablert. Enova tar risikoen der det kommer færre småkraftverk enn planlagt/kartlagt.

I realiteten legges det opp til en omfordeling slik at lokale nettselskaper og dermed også mange distriktskommuner ikke blir økonomisk skadelidende fordi de har et stort småkraftpotensial. Småkraften er et nasjonalt gode og den økonomiske belastningen/risikoen ved nettutbygginger bør fordeles. Dette er god distriktspolitikk som vil løse ut mer fornybar energi