Gasskraft er et energimessig blindspor

Gasskraft skulle løse Norges kortsiktige energikrise i bl.a. i Midt-Norge, men Kårstø anlegget har siden ferdigstillelse i desember 2007 kun produsert i 2 uker.

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hvordan noen så for seg lønnsomhet med denne investeringen, all den tid de lange kraftprisene ikke har steget nevneverdig.

Gasskraftverkene må jo først kjøpe gassen og trolig også betale for CO2-kvoter hvis det da ikke investeres i et svært dyrt CO2-renseanlegg. I tillegg skal om lag 40 ansatte ha lønn (selv om kun to arbeider for tiden). Utnyttelsesgraden er lav sammenlignet med vannkraft og spillvarmen går nettopp til spille fordi anleggene ligger for langt fra befolkningssentra.

Regjeringens gasskraftsatsning-som i beste fall kan betegnes betinget vellykket-bør ikke overskygge en småkraftsatsning som kan vise til god lønnsomhet og som faktisk leverer kraft i dag. Småkraftpotensialet tilsvarer faktisk gasskraftpotensialet, og kan levere 10 TWh gitt gode rammevilkår, så som tilgang til nett, en støtteordning og en raskere konsesjonsbehandling.

Et renseanlegg til at gasskraftverk er estimert til å koste 10 milliarder kr. For den summen kunne vi fjernet hele NVEs konsesjonskø, bygd all den nettkapasitet som i dag mangler og i tillegg etablert en støtteordning som ville å realisert "hele" småkraftpotansialet på 10-15 TWh i Norge.