Småkraftbudsjettet 2009 – oppsummering

Tirsdag 7. oktober la Regjeringen frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2009, og i motsetning til 08 budsjettet inneholder ikke dette budsjettforslaget noen budsjettbombe a la grunnrenteskatten i fjor. Det er vi selvsagt glade for, men budsjettet kan likevel ikke sies å være noe løft for satsningen på ny fornybar energi generelt eller småkraften spesielt.

SKATTELØFTENE FRA REVIDERT SLÅS FAST
Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem i mai i år, sørger Regjeringen for at endringene knyttet til grunnrenteskatt på kraftverk blir lovfestet og får virkning fra og med inntektsåret 2008.

Dette var jo høyst ventet og er således ingen reell godnyhet selv om dette isolert sett er positivt.

Følgende foreslås:

Det innføres en utbetalingsordning for skatteverdien av ny (oppstått etter 2006) negativ grunnrenteinntekt
Regjeringen foreslår en ordning med årlig refusjon av skatteverdiene av ny negativ grunnrenteinntekt. En tilsvarende ordning gjelder for oljesektoren. For småkraftverkene betyr dette at ny negativ grunnrenteinntekt ved kraftverket får skattemessig effekt like tidlig som hos større selskaper som er i en samordningsposisjon, dvs. de har flere kraftverk hvor grunnrenteinntekten kan samordnes.

Det foreslås å fjerne skattemessige hindre for opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk
Dette gjelder selvsagt først og fremst større kraftverk. Dagens regler innebærer at arbeider knyttet til eksisterende kraftverk skattemessig betraktes som etablering av at nytt kraftverk. I slike situasjoner kan gammel negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2006 og tidligere inntektsår, ikke fremføres og samordnes med positiv grunnrenteinntekt i det nye kraftverket.
Dessuten vil fremføringsadgangen for gammel negativ grunnrenteinntekt ved det eksisterende kraftverket ofte kunne ha liten eller ingen verdi hvis kraftverket avvikles. For å unngå dette foreslår Regjeringen en utvidet adgang til å utnytte gammel negativ grunnrenteinntekt i forbindelse med oppussing og utvidelse av eksisterende kraftverk.

Det gis en fradragsrett for driftskostnader i byggeperioden
Grunnrenteskatten beregnes som en nøytral oversuddsskatt hvor grunnlaget er bruttoinntekter fratrukket alle relevante kostnader (inkludert fall-leie). Etter gjeldende regler gis det fradrag i grunnrenteinntekten for påløpte driftskostnader. Det gis imidlertid ikke fradrag i grunnrenteinntekt for driftskostnader og eiendomsskatt mv som har påløpt i byggeperioden. Regjeringen foreslår nå at nettopp driftskostnader i byggeperioden skal komme til fradrag i grunnlaget for beregning av grunnrenteinntekt.
Småkraftforeninga mener denne regelendringen er positiv, men vil nok ha begrenset effekt for de fleste småkraftverkene.

Innslagspunktet for å komme i grunnrenteskattposisjon settes til 5 500 KVA
Småkraftforeninga arbeidet intenst med denne saken frem til revidert i år, og dette er den regelendringen som får størst virkning for småkraftverkene. Forslaget er da en fullstendig reversering av Regjeringens eget forslag i Statsbudsjettet for 2008.

Nytt innslagspunkt gjeldende fra 2008 er 5 500 KVA (kilo volt ampere), eller om lag 5 MW effekt. I realiteten skjer det ingen endringer da vi som nevnt er tilbake på 2007 nivå.

NVE SIN KONSESJONSAVDELING STYRKES
NVEs blir tilført nye 35 mill. kr som skal fordeles mellom NVEs konsesjonsavdeling, energiomlegging og ulike klimatiltak. Samtidig skal NVE forbedre ressurskartleggingen i nord.

Styrkingen komme ri tillegg til den 50% styrkningen av konsesjonsavdelingen som NVE ble tilkjent i revidert i år.

Småkraftforeninga er selvsagt fornøyde med at Regjeringen prioriterer å reduserer konsesjonskøene, men vi advarer mot å tro at en styrking av konsesjonsavdelingen alene vil gi reduserte køer. Høyst sannsynlig vil køene øke av flere årsaker;
• Selv om NVE er og vil bli tilført nye saksbehandlingsstillinger, så klarer ikke NVE å fylle stillingene. Kun 2 av 10 nye stillinger som ble opprettet etter revidert er bestatt.
• NVE klarer uansett ikke å saksbehandle seg ut av køproblematikken. Andre virkemidler så som en enklere saksbehandling, økt delegering til kommunene og generelt sett en mindre problematiserende grunnholdning må innføres. Først da vil køene minke.

ARV AV KRAFTVERK BLIR DYRERE
Reglene for ikke børsnoterte aksjer og ansvarlige selskaper endres slik at gjeldende rabatt på 70% reduseres til 40% av selskapet ligningsmessige formuesverdi (ligningsverdien). Regjeringen foreslår altså å redusere rabatten til 40% der grunnlaget er begrenset oppad til 10 millioner kr. Det resterende mottas uten rabatt.

GRUNNFONDET FOR FORNYBAR ENERGI STYRKES
Regjeringen foreslår å styrke grunnfondet med 10 mrd. kr. Dessuten for Enova tilført 1,5 mrd. kr mer. Avkastningen fra energifondet, påslaget i nettariffen på 1 øre/kWh og statstilskudd på 200 mill.kr blir på til sammen 735 mill. kr for 2009.

Småkraftforeninga er positive til en styrking av fondet mv. som øker den årlige avkastningen. Småkraftforeninga mener Regjeringen må vurdere å nytte disse midlene til å forskuttere anleggsbidrag til småkraftverk, slik at den største flaskehalsen for småkraftverkene i dag, nemlig manglende nett/nettkapasitet bedres.

MILJØVENNLIGE BILER FÅR AVGIFTSLETTER
Regjeringen foreslår at biler som slipper ut mindre enn 120 gram CO2 per kilometer får et fradrag på 500 kroner per gram per kilometer i engangsavgiften. Samtidig får biler som slipper ut over 350 gram per kilometer må betale 1000 kroner mer per gram per kilometer.

Dette betyr at plug in hybrider, som er den mest aktuelle biltypen for folk flest, kan få en avgiftslette opp mot 36 000 kr, mens drivstoffslukende SUVkan få en avgiftsøkning på 100 000 kr.

Småkraftforeninga mener dette er et viktig steg på veien mot en fullstendig elektrifisering av bilparken i Norge. Det vil få store og positive klimamessige effekter, samtidig som etterspørselen etter ny fornybar småkraft vil øke.

OPPSUMMERING
Småkraftforeninga mener dette statsbudsjettet inneholder enkelte positive elementer, først og fremst viljeserklæringer. Regjeringen vil opplagt gjøre noe med konsesjonskøene, men en styrking av NVE alene er ikke nok. Det må i tillegg gjøres systemendringer hvor økt delegering til kommunene og en enklere saksbehandling er nødvendig.

Grunnrenteskatteendringen er ikke noe annet en reversering av et veldig dårlig forslag i fjor, og er kun en tilbake til start øvelse, og innebærer ikke noe positivt i forhold til 2007.

Det mest spennende er avgiftsomleggingen gjeldende personbiler, hvor de første skrittende er tatt mot en total omlegging av bilparken, til beste for miljøet og for produsenter av fornybar energi. Det skal bli spennende å følge denne utviklingen fremover.

Sertifikatene eller andre støtteordninger glimrer med sitt fravær. Det er for så vidt ikke overraskende da arbeidet med et felles norsk-svensk sertifikatmarket skjer utenfor budsjettene, og eventuelle lovendringer ligger dessverre tr