Investeringsplikt er et gjennombrudd

Olje- og energidepartementet har sendt ut forslag til endringer i energiloven på høring. Høringsfristen er 31.01.09. Småkraftforeninga berømmer OED for hovedelementene i endringsforslagene. På mange måter representerer forslagene om en tilknytningsplikt og utredningsplikt, et kvantesprang i satsningen på småskala vannkraft.
Vi er derfor svært tilfredse med at departementet griper fatt i disse problemstillingene på en så konstruktiv måte.

Småkraftforeninga har i flere år pekt på at manglende nettilgang er den største flaskehalsen for å utløse mer småskala vannkraftproduksjon. Det er flere forhold som er årsak til dette:

• Negative økonomiske incentiver ved utbygging av ny kapasitet. Dette henger sammen med NVE interne rangeringssystem og nettselskaper som investerer i ny linjekapasitet som ikke utnyttes fullt ut til forbruk, får fastsatt en lavere påfølgende inntektsramme.
• Førstemann til mølla prinsippet gjelder hvor den neste småkraftutbygger som melder inn sitt prosjekt etter at linjekapasiteten er utnyttet, selv må bygge ut ny kapasitet.
• Risiko – hvor verken nettselskap eller utbygger ønsker å ta risikoen ved å forskuttere ny linjekapasitet. Denne risikoen skyldes blant annet at NVE ikke gir konsesjon før nettilgangen er avklart, mens nettselskapet på sin side ønsker konsesjoner slik at det er mest mulig sannsynlig at kraftverket faktisk blir etablert.

Småkraftforeninga støtter forslaget om å gi småkraftprodusentene en rett til å bli tilknyttet nettet, dersom produksjon og nett samlet sett er samfunnsmessig rasjonelt.

Det er også svært positivt et departementet presiserer nettselskapenes kortsiktige bedriftsøkonomiske situasjon ikke skal hindre nye investeringer. De foreslåtte endringsforslagene i energiloven vil nok sette et større fokus på hva som ligger i begrepet ”samfunnsmessig rasjonelt” enn tidligere. Den tradisjonelle fortolkningen er at investeringen skal gi en lønnsomhet på kort sikt og at nytten er større enn ulempene, miljøvirkninger inkludert. Kravet om at investeringene alltid skal være samfunnsmessige økonomisk akseptable etter dagens definisjon, hemmer mange konsesjons- og investeringsbeslutninger.