Småkraftforeninga presiserer

I et kulørt ukeblad for teknisk interesserte – som egentlig skulle handle om en økende tendens til konsollideringer og fusjoner av utbyggingsselskaper – ble fokus igjen på Småkraftforeningas påståtte motvilje mot de samme utbyggingsselskapene. Småkraftforeninga føler at nyansene nok en gang forsvant og vi ønsker å presisere vår holdning rundt temaet ”Egen utbygging eller utbygging i partnerskap”.

Det medfører ikke riktighet at Småkraftforeninga er kategorisk motstandere av at fallrettighetseiere inngår utbyggingsavtaler med ulike utbyggingsselskaper. Det vi er kategorisk motstandere av, er at det inngås ubalanserte avtaler. Dessverre har vi eksempler på noen slike, selv om mange avtaler er gode.

For å inngå en balansert avtale må avtalepartnerne være mest mulig likeverdige. Det er stort sett ikke utgangssituasjonen når det inngås utbyggingsavtaler mellom grunneiere og større utbyggingsselskaper. Småkraftforeningas kjepphest har derfor vært å øke grunneiernes kompetanse gjennom å arrangere fagseminarer, kurs, innta fagartikler i Småkraft-Nytt og legge ut generell informasjon på våre hjemmesider.

Småkraftforeninga har først og fremst hatt innvendinger mot prosessene som leder frem til en avtale. Svært korte tidsfrister som hindrer anbudsrunder, avtaleinngåelse med enkelte av fallrettighetshaverne og økende grad av ”sign on fees” legger ikke til rette for en balansert avtale. I sum kan dette medføre et utilbørlig press på grunneierne og resultatet kan bli ubalanserte avtaler som ikke reflekterer fallets reelle verdi.

På den annen side er det også eksempler på at det er inngått balanserte og gode avtaler. Småkraftforeninga er klar over at egen utbygging ikke er aktuelt for mange. Det kan skyldes mangel på interesse, tid og vilje til å ta noe risiko. Ofte kan også fastlåste naboforhold hindre en grunneierutbygging. I alle slike tilfelle er det bedre at det inngås avtale med et utbyggingsselskap slik at fallet realiseres, enn at det ikke bygges ut. Der prosjektene er mer marginale med høye utbyggingskostnader kan det være mest riktig å inngå et partnerskap for å redusere egen risiko. Samtidig skal man være klar over at et partnerskap først og fremst er en risikoforsikring og at den enkelte må selv vurdere om risikoforsikringspremien er på et riktig nivå. Tilbud om risikofri partnerskap vil alltid være fristende, men da bør man kanskje tenke gjennom den ”økonomiske naturlov” som sier High Risk – High Profitt, Low Risk – Low Profitt, No Risk – No Profitt.

Det sentrale er at grunneierne fatter en beslutning hvor de kjenner til alternativene, og Småkraftforeninga har ingen ønsker om å overstyre grunneiernes egne bevisste valg.

Småkraftforeninga er dessuten klar over det er nettopp utbyggingsselskapene som har skapt et marked for og dermed en markedsverdi på fallretter. Som et resultat av dette avskaffet Høyesterett det utdaterte naturhestekraftprinsippet som erstatningsprinsipp gjeldende småkraftretter (selv om EBL nå ønsker omkamp).

Småkraftforeninga ønsker primært at fallrettighetshaverne kjører konsesjonsprosessen i egen regi. Det vil gi tid til å områ seg, tid til å bygge opp egen kompetanse og ikke minst tid til å sende prosjektet ut på anbud. Vi ønsker også at det etableres en tilskuddsordning til fallrettighetshavere som utarbeider egen konsesjonssøknad. Kostnadene til å utarbeide en konsesjonssøknad har økt mye de siste årene og kan fort runde 150 000 kr. For mange blir dermed konsesjonssøknadsterskelen høy og man velger i stedet å overlate konsesjonssøkingen til andre selv om man i utgangspunktet kanskje ønsket et annet løp.

Småkraftforeninga ønsker å ha et godt forhold til utbyggingsselskapene og deres avtalepartnere. Vi mener og tror at mye av det næringspolitiske arbeidet som Småkraftforeninga bedriver, kommer alle til gode. Samtidig er det klart at Småkraftforeninga primært må og skal arbeide for medlemmenes interessser.

Og så til saken; en økende grad av konsollideringer og fusjoner hos utbyggingsselskapene vil først og fremst være negativt i et konkurransemessig perspektiv.