Flere småkraftverk sliter nå med fallende kraftpriser. Grønne sertifikater er fortsatt en våt drøm og når stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, så kan det bli vanskelig å drive. Kraftverkseier Per Magnus Gladheim i Medåe Kraft AS er en av dem som nå får toppet allerede dårlige rammevilkår med en ytterligere innstramning i form av eiendomsskatt.
Gladheim fortetter til Numedalsnett at kraftverket er blitt en marginal butikk og at han må opp i en omsetning på ca en million kroner for at det skal gå bra. Regjeringen har oppfordret til å bygge småkraftverk og opprinnelig skulle det innføres grønne sertifikater fra 2004. Men etter 2004 er det ikke skjedd noe, sier Gladheim. Til sammenligning ligger sertifikatene i Sverige på 33 øre /kWh og hadde dette også vært tilfelle i Norge ville situasjonen vært helt annerledes.
På toppen av dette innfører altså Rollag kommune eiendomsskatt.
Så innfører Rollag kommune en eiendomskatt. For Medås Kraft AS er dette beregnet ut fra en formuesverdi på kr. 7.183.000 etter skatteloven. Utgangspunktet for verdifastsettelsen er historisk kostpris på kr. 7.234.000. Rollag kommunestyre vedtok at for 2009 settes eiendomsskatten til 7 promille for næringseiendommer, verker og bruk. For Medåe Kraft AS utgjør eiendomskatten kr. 50.281.
Gladhaug forklarer: “- For vår del, som har et minikraftverk med ytelse på 700 kWh, er problemet at eiendomsskatten blir fastsatt utfra kostprisen. Hvis det i det hele tatt skal være eiendomsskatt på minikraftverk, så må den fastsettes på helt andre måter.
I forhold til vår omsetning, kan vi nevne at butikken i Veggli har en omsetning på ca. 29 mill.kr., og får en eiendomsskatt på vel 26.000 kr. Da sier det seg selv at vi ikke kan ha en eiendomsskatt på 50.281 kr på et minikraftverk med den omsetningen vi har.
Omsetningen er uforutsigbar ettersom den varierer etter produksjon og priser, vi må jo bare produsere etter det som renner i elva, uten å ha noe magasin å tappe fra.
Hadde vi visst at det skulle bli så problematisk å drive et minikraftverk, så hadde vi nok ikke bygget det. Tanken på å gi et lite bidrag til kampen mot klimatrusselen, samt et håp om å kunne tjene litt penger på sikt, gjorde at vi satte i gang .Vi har jo også på denne måten skapt arbeidsplasser og skatteinntjening til bygda ,avslutter en oppgitt Gladheim som håper Kommunen vil revurdere eiendomsskatten de har innført. Stortingspolitikerne må nå umiddelbart forandre loven om eiendomsskatt for mindre kraftverk og legge forholdene tilrette for produksjon av ren grønn kraft.”
Småkraftforeninga har flere ganger tatt opp med finanspolitikerne det urimelige med å legge kostprisen til grunn for eiendomsskatt, siden denne er høy selv med stor gjeldsbelastning. Siden avskrivningssatsene er lineære over 40/67 år, så blir eiendomsskatten tyngst de første årene når likviditeten er som dårligst.
Skatten tar heller ingen hensyn til om kraftverket går godt eller ikke, snarere tvert i mot. Siden det er kostprisen som legges til grunn, så vil et kraftverk med en høy utbygningskostnad få en høyere eiendomsskatt enn et kraftverk med en lavere utbyggingskostnad. Jo mindre betalingsevne, jo høyere skatt.
Dette er klart urimelig og vi håper politikerne kan se på dette kanskje allerede i Revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai. Småkraftforeninga vil gjøre ett nytt fremstøt i saken.
Les mer her: http://www.numedal.net/default.aspx?ArticleID=85596&MenuID=5794