Småkraften kan sysselsette 50000

Mens det stadig kommer dystrere prognoser for den økonomiske situasjonen både i Norge og verden forøvrig, kan Småkraftforeninga presentere tall som viser at småkraften har en stor sysselsettingseffekt dersom potensialet utnyttes. Våre kalkyler tar utgangspunkt i følgende forutsetninger:
Vurderingsgrunnlaget er 65 konkrete prosjekter på tilsammen 950 GWh under planlegging. Total investeringskostnad er estimert til ca. 3 milliarder kroner, eller ca 3,1 kr/kWh. Kostnadene pr prosjekt varierer fra ca 2,5 kr/kWh til over 5 kr/kWh. Iflg våre estimater utgjør bygg 35-40 % av prosjektkostnaden. Av dette kan man anta at 50-60 prosent er lønn, mens resten er maskiner etc. Planleggingskostnader er utelukkende lønn, og antas å utgjøre ca 10 % av utbyggingskostnaden. Basert på dette kan vi estimere følgende:

Totale byggkostnader: 1.2 mrd NOK
Herav lønnskostnader: 0,7 mrd NOK
Planleggingskostnader: 0,3 mrd NOK
Totale lønnskostnader (ex maskin og elektro): 1.0 mrd NOK

Antatt kostnad pr årsverk: 500 000 NOK
Antall årsverk i byggeperioden: 2 000 årsverk

Siden eksempelporteføljen er på ca. 1 TWh kan vi benytte et nøkkeltall på 2 000 årsverk pr TWh kraftproduksjon. For hele potensialet på 18 TWh gir dette 36 000 årsverk. Dette må fordeles over en byggeperiode på 10 år.

I tillegg kan man anta at 50-60 % av elektromekanisk utstyr kjøpes i Norge. Dette genererer lønnsomme arbeidsplasser i distriktene (verksteder, montasje etc). Rør og luker produseres delvis i Norge og delvis i utlandet. Dersom man antar et tillegg på 50 % for disse tjenestene, ut over rene bygg og anleggstjenester får vi et estimat på 54 000 årsverk over 10 år.

Småkraftforeninga kan ikke i farten komme på andre næringer som kan skape så mange arbeidsplasser. Dessuten vil de fleste arbeidsplassene komme i distriktene.

Imidlertid er vi helt avhengig av at politikerne legger til rette for slik satsning, det være seg å avklare sentrale flaskehalser og innføre virkningsfulle incentiver som vil stimulere ny produksjon.