Småkraftforeninga kritisk til ny vernelov

Småkraftforeninga deltok nylig på Energi- og miljøkomiteens høring gjeldende forslag til ny naturmangfoldlov. Småkraftforeninga fokuserte på to forhold i vårt innlegg:
1. Erstatninger ved tapt byggesjans, og
2. Forholdet til utvalgte naturtyper.

Når det gjelder tapt fremtidig byggesjans feks ved områdevern så er lovforslaget at kun igangværende bruk erstattes. For planlagte tiltak kreves gitt konsesjon el. positivt vedtak etter plan– og bygningsloven før erstatning gis. Videre må offentlig samtykke gis før kunngjort melding om verneforslag.

Småkraftforeninga hevdet ovenfor komiteen at påregnelig småkraftutbygging må erstattes ved vern. Det må gjelde både ved områdevern og vassdragsvern.

Dette ble begrunnet med at utbygging av småkraftfall i dag er høyst påregnelig som følge av stor og økende etterspørsel etter ren fornybar energi. Jf. for eksempel EUs fornybar direktiv. Småkraftforeninga hevdet videre at påregnelighetskravet bør følge NVE ressurskartlegging for prosjekter under 5 kr/kWh (inkludert anleggsbidrag) slik at alle prosjekter som ligger inne i denne kartleggingen automatisk gis erstatning ved vern.

Når det gjaldt forholdet til såkalte «Utvalgte naturtyper» som er en mellomting mellom vanlig områdevern og ikke vern, så vil den nye loven trolig medføre at såkalte fossesprøytsonearter får status som prioriterte arter (stort sett kryptogamer. Dermed blir det svært sannsynlig at bekkekløfter blir en utvalgt naturtype, hvor det skal tas særskilte hensyn til de prioriterte artene.

Det er fare for at minst halvparten av utbyggbare småkraftprosjekter dvs. drøyt 20 000 fall får status som utvalgt naturtype siden man stort sett alltid kan definere inn en kløft i et vassdrag.

Men det skal ikke bygges ut mer en maksimalt 5000 fall av i alt 60 000 fall (45 000 fall utenom vassdragsvernet + 15 000 innenfor vernede vassdrag).

Resultate er at flere konsesjonssøknader vil bli avslått og/eller
flere og strengere vilkår, så som økte krav til minstevassføring.

Strengere vilkår redusere den marginale investeringskostnad.
Resultatet er mindre fornybar energiproduksjon, stikk i strid med andre overordnede politiske føringer.