Hva skal vi stemme?

Om noen uker må de fleste av oss bestemme oss for hvilke listekandidater vi ønsker å gi tillit. For oss som er opptatt av småkraft så vil partienes holdninger og innsats for småkraften være viktig. Nå er det jo slik at de fleste har en rekke faktorer som samlet sett avgjør hvilket parti som er så heldig å få akkurat den enkeltes stemme, men i det følgende vil jeg fokusere på småkraften og årets stortingsvalg. Nå er det ikke uten videre enkelt å få en oversikt over de enkelte partienes innsats for småkraften. Derfor kan det være hensiktsmessig å minne om hvilke småkrafttemaer som politikerne bør kunne svare på før den 14. september.
Grønne sertifikater; får vi dette? Og hvem blir med i ordningen?

Det er uavklart hvem som skal få ta del i ordningen hvis den kommer. I Soria Moria-erklæringen er småkraften utelatt, men i våres uttalte alle partier seg positive til at også småkraften skal inn i et grønt sertifikatmarked, men uten å gå nærmere inn på detaljene.

Småkraftforeninga mener at alle småkraftverk, det vil si med en installert effekt opp til 10 MW, skal kunne tildeles sertifikater. Vi har imidlertid lagt oss på regjeringens egen linje fra feed-in meldingen (Stortingsmelding nr. 11 2006-2007), og foreslår at sertifikatene gis for de første produserte 12 GWh’ene.

Småkraftforeninga krever dessuten at tidligere lovnader om tilbakevirkende kraft for alle med byggestart etter 01.01.2004 holdes. Brytes dette løftet er det et gigantisk løftebrudd siden mange har fattet beslutning om investering nettopp med bakgrunn disse lovnadene.

Overføringsnettet er kanskje den største flaskehalsen for å utløse ny fornybar småkraftproduksjon. Hvordan kan dette best løses?

Småkraftforeninga mener politikerne bør flagge sak på hvordan de vil løse utfordringene knyttet til nettkapasitet og hvem de mener bør betale for ny nettkapasitet; forbruker, nettselskap eller produsent.

Småkraftforeninga mener at det er forbruket som skaper behovet for mer produksjon og dermed også økt nettkapasitet, og dermed bør bekoste ny kapasitet over sin nettariff (sentralnettstariffen). Det avgjørende at hele landet bidrar slik at ikke enkelte regioner må ta regningen alene.

Nettselskapene er på sin side ansvarlig for å bygge ut og drifte nettene blant annet ut fra en målsetting om minst mulig energitap i nettet. Mange steder er marginaltapene periodevis svært høye noe som er et uttrykk for underdimensjonert nett. Å ha en viss overkapasitet i nettet gir lavere tap, og er således et svært effektivt enøktiltak.

Siden dette er nettselskapenes klare ansvar mener Småkraftforeninga at maksimalt marginaltap for småkraftprodusentene bør være 10 prosent. Politikerne bør utfordres på hva de mener om et slikt forslag.

I dag er konsesjonsbehandlingstiden på opp mot fem år. Hva mener politikerne er en akseptabel saksbehandlingstid for å få konsesjon?

Småkraftforeninga mener at maksimal konsesjonstid ikke skal være lenger enn 18 måneder, men gjerne kortere. En lang saksbehandlingstid fører til færre realiserte anlegg og dessuten dyrere anlegg for dem som likevel bygger. Tapt produksjon, utsettelse av avkastning på investert kapital og økt risiko for konsesjonsavslag på grunn av økende miljøhensyn er noen av konsekvensene.

Småkraftforeninga oppfordrer alle småkraftinteresserte til å studere listetoppene og ta kontakt med dem for å sjekke ut deres småkraftengasjement.

Lykke til med valget!