Løftene må holdes

Regjeringen la nylig frem Soria Moria II dokumentet og hadde en gyllen anledning til å skape ro rundt overgangsordningen knyttet til grønne elsertifikater. I stedet skapes ny usikkerhet i forhold til tidligere gitte løfter. Småkraftforeninga blir så beskylt av olje- og energiministeren for å bidra til usikkerhet i småkraftbransjen som kan føre til at kraftverk ikke blir bygd.
En sterk men urimelig påstand og for å forstå det er det nødvendig med et lite sertifikatresymé:

I 2003 reiste daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs rundt i distriktene og oppmuntret folk til å bygge småkraftverk. Han lovet sertifikater til alle som bygde. Problemet var bare at han samtig innførte en byggestopp siden han ikke var klar på hvem som skulle få sertifkkater. Løsningen ble en skriftlig garanti hvor alle med byggesstart etter 01.01.2004 skulle få ta del i et fremtidig sertifikatmarked. Alt var vel og bra og en mengde bønder og deres familier satset millionbeløp på småkraftbygging.

Så gikk Bondevik regjeringen av og Stoltenberg I overtok og fortsatte forhandlingene med Sverige som hadde pågått i to år og som skulle fullføres i 2006. Alt var klart. En egen forskrift var t.o.m. på plass. Så kom sjokket – regjeringen Stoltenberg I avlyste det hele, nærmest som lyn fra klar himmel. Daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen fikk den lite morsomme oppgaven med å gå til småkraftfolket å informere om at de lovede sertifikatene gikk i vasken. Enoksen viste imidlertid råd, og sommeren 2006 lovet han en ordning som var minst like bra som sertifikatene. Sent høsten 2006 presenterte han i Stortingsmelding nr. 11 (2006-2007) en feed-in støtte på fire øre/kWh. Som vi alle vet ble det heller ikke noe av denne fire øringen, og vi var tilbake til start bortsett fra det faktum at han gjentok Steensnæs sin garanti om at alle med byggestart etter 01.01.2004 skulle få ta del i et eventuelt fremtidig sertifikatmarked.

Dermed var det enda flere bønder som satset enda flere millioner kroner på småkraftutbygginger. Man må da kunne stole på skriftlige garantier gitt gjennom en stortingsmelding gitt av en flertallsregjering.

Så kom høsten 2009 og avtalen med Sverige ble presentert. Nå skal det bli sertifikater fra 2012. Men Olje- og energidepartementet gjorde den samme tabben som Steensnæs, de glemte å samtidig presentere en overgangsordning for å unngå at alle sitter på gjerdet til 2012. Overgangsordningen kom på plass etter tips fra Småkraftforeninga i Soria Moria II, vel og bra bortsett fra 2004 kraftverkene ikke var nevnt. Tvert i mot kom det signaler om at garantien fra 2006/2007 likevel ikke ville bli holdt.

Om lag 150 småkraftverk er altså blitt etablert på tidligere gitte garantier hvor hundrevis av familier har lånt og investert over 1 mrd. kr med disse garantiene som bakteppe. Skal likevel ikke disse få sertifikater som lovet? Kan man virkelig annulere en slik gitt garanti? Og er det urimelig av Småkraftforeninga å vise skepsis til den nye garantien når den gamle garantien mer eller mindre bli annulert samtidig?

De som kjenner saken får konkludere selv.