Det haster med å bygge Kollsnes-Mongstad-Modalen og Sima-Samnanger dersom Vestlandet skal få en ledende rolle innen miljøvennlig energi, skriver Wenche Teigland (bildet) i en kronikk i BA i dag. Teigland, som er konserndirektør Energi i BKK, holder i dag et innlegg på Vestlandskonferansen der hun berører samme tema. Her kan du lese hele kronikken:
Vestlandet som “Europas batteri”, høres ikke det flott ut? Vann, vind og bølger fra vår landsdel skal bidra til at Europas behov for ny ren energi oppfylles. I tillegg til å hjelpe miljøet, vil vi med dette også skape arbeidsplasser og utvide næringsgrunnlaget i regionen. Men energien skal ha transportveier – kraftledninger og kabler. Nå haster det med å bygge forbindelsene Kollsnes – Mongstad – Modalen og Sima – Samnanger dersom Vestlandet skal få den rollen som landsdelen både fortjener og er tiltenkt.
I hverdagen tenker nok de færreste på at strømnettet kanskje er vår viktigste infrastruktur. Som med “vanlige” veier har antall og størrelse betydning for hvor mye kraft vi kan transportere til kundene. I tillegg er der et problem som ikke finnes på veinettet: Når kabelen blir for liten for den kraften man ønsker å transportere, forsvinner en del av kraften – i stor målestokk det som skjer når du overbelaster en elektrisk ledning hjemme og den blir varm. Dette svinnet kan bli betydelig og er et paradoks i klimaperspektiv hvor fornybar energi og energieffektivisering er helt sentralt.
Området mellom Hardangerfjorden og Sognefjorden har kun to utvekslingspunkt med det sentrale strømnettet i Norge, Refsdal i nord og Mauranger i sør. Begge disse forbindelsene har for liten kapasitet og er flaskehalser for utveksling av kraft inn og ut av området. Det betyr at regionen vil ha liten nytte av flere utenlandskabler på Sørvestlandet, slik det foreligger planer om. Løsningen på dette problemet er å bygge Sima-Samnanger, som vil bli vår tredje forbindelse til sentralnettet.
Flaskehalser er bakgrunnen for at Norge er inndelt i ulike prisområder, som innebærer at forbrukerne ikke betaler det samme for kraft i hele landet. Energiloven har som intensjon at alle skal betale samme pris. Da må flaskehalsene fjernes, slik at alle blir en del av det samme kraftmarkedet.
BKK produserer i dag 6,6 TWh fra 30 vannkraftverk av en totalproduksjon i Norge på om lag 120 TWh. Planene for utbygging av mer kraftproduksjon i vår region er omfattende. Det kan være aktuelt å bygge opp mot 170 nye (små) vannkraftverk. Fire vindkraftparker er under planlegging i regionen. I tillegg kommer Energiverk Mongstad (StatoilHydro) og Gasskraftverk Mongstad (BKK). Rundt regnet kan det dreie seg om bortimot en dobling av kraftmengden som skal fraktes gjennom strømnettet.
Allerede i dag taper BKK betydelige beløp på at det ikke er tilstrekkelig med kapasitet i strømnettet ut av regionen og videre i det nordiske fellesmarkedet. Første halvår 2008 dreide det seg om 197 millioner kroner (forskjell mellom vår områdepris og systemprisen på kraftbørsen Nord Pool). Dette er midler som ellers ville blitt investert i ny kraftproduksjon og gitt våre offentlige eiere økte inntekter.