Småkraftforeninga har gjennomgått NVEs vurdering av blant annet anleggsbidragsreglene, og har kommet med innspill til OED. Småkraftforeninga er sterkt kritiske til NVEs anbefalinger til OED:
– En del av mandatet gitt av Stortinget var å vurdere mulighetene for reduserte anleggsbidrag for fornybar energiproduksjon. NVE har foretatt en slik vurdering men har gir likevel en motsatt anbefaling, nemlig en utvidet adgang til å kreve anleggsbidrag.
– Den overordnede målsetningen om ”samfunnsøkonomisk lønnsomhet” mangler helt sentrale politiske målsetninger. Begrepet må, om det skal legges til grunn for nettpolitikken, utvides slik at distriktspolitiske, klimapolitiske, næringspolitiske og ikke minst forsyningssikkerhetsmessige forhold inntas i begrepet.
– Det vil være svært krevende å beregne et korrekt anleggsbidrag dersom ordningen utvides til å inkludere investeringer i det maskede nettet.
– Det er forbruket som skaper etterspørselen etter knapphetsgodet ny fornybar energi, og som dermed også må ta kostnadene ved nettilknytning og nettutbygging for øvrig.
NVE skriver at anleggsbidrag gir prissignaler om kostnader ved etableringer, herunder signaler om hvor det er mest lønnsomt å lokalisere seg.
Fornybar energi er et knapphetsgode. Det er vassdragets beliggenhet som bestemmer lokaliseringen. I motsetning til for eksempel vindmøller, er det vanskelig å styre etableringen ut fra nettsituasjonen alene. Småkraftens rolle i blant annet distriktspolitikken, tilsier at man bør unngå å innføre en etableringsstopp i enkelte områder noe som vil få betydelige konsekvenser for lokal verdiskapning m.v.
Å nytte et anleggsbidrag som et lokaliseringsinstrument er også en avsporing siden en rangering av småkraftprosjektene ut fra størrelsen på tilknytningskostnadene blir lite relevant når vi trenger å realisere et stort antall prosjekter for å nå fornybarmålene og en tilfredsstillende forsyningssikkerhet til forbruker.
I forbindelse av endringene i energiloven nylig skrev NVE følgende:
”Utvidelsen av nettselskapenes tilknytningsplikt nødvendiggjør etter NVEs vurdering en utvidelse av nettselskapenes rettigheter til å kreve anleggsbidrag for nødvendige investeringer av den eller de som utløser investeringene”.
Småkraftforeninga føler dermed at NVE snur tingene på hodet. Det er ikke småkraftprodusentene som utløser behovet for nettinvesteringer. Det er det den økte etterspørselen etter fornybar energi som gjør. Det vil i en slik sammenheng ikke være urimelig at det er forbruket som bør belastes nødvendige nettinvesteringer.
NVE sin gjennomgang kan tyde på at nettselskapene har fått gjennomslag for at forbruket skal skjermes når nettet må bygges ut/forsterkes. Småkraftforeninga vil imidlertid minne om at all produksjon skjer som et resultat av et forbruk, og som for de fleste andre varer er det forbruker som må betale for frakten, det være seg matvarer, klær eller strøm.
Som alltid er det den samlede effekten av ulike virkemidler som utgjør rammevilkårene. Det har således liten effekt hvis en rammebetingelse isolert sett er positiv, hvis en annen er tilsvarende negativ. Det er dette som er forholdet mellom den nylige bestemte investeringsplikten og de nye reglene om anleggsbidrag. Det er en reell fare for at investeringsplikten uthules og pulveriseres av mulighetene til å kreve høyere anleggsbidrag. ”Retten til nett” kan således utvikle seg til å bli en rett uten reelt innhold.
Småkraftforeninga vil samtidig advare mot å innføre et utvidet regleverk da det vil innebære at færre småkraftverk blir realisert med de konsekvenser det vil få for verdiskapningen i distriktene, mulighetene til å nå klimamålsetningene og ikke minst for forsyningssikkerheten i Norge.
Stortinget ønsket i utgangspunktet å utrede en modell med reduserte anleggsbidrag og en sondring mellom forbruk og produksjon. Småkraftforeninga registrerer at NVE anbefaler det motsatte. Småkraftforeninga mener videre at OED bør arbeide videre med en modell hvor ny småkraftproduksjon tilknyttes nettet uten anleggsbidrag.
Se link for hele brevet til OED.