På gårdsdagens seminar om småkraft og nett, argumenterte flere varmet for å utvide anleggsbidraget til å inkludere investeringer i maskede nett. I klarttekst betyr dette at anleggsbidraget kan øke dramatisk og er i realiteten en kraftig forskyvning av kostnadsfordelingen ved nettutbygging fra forbruker til produsent.
Småkraftforeninga mener det prinsipielt feil, siden det er forbruket som utløser etterspørselen, ikke produksjonen.
Småkraftforeninga er også sterkt kritisk til den koblingen som flere gjør mellom anleggsbidrag og et sertifikatmarked:
• NVEs utredning gir en anbefaling stikk i strid med Stortingets mandat.
• Påstanden om at økt anleggsbidrag gir økt sertifikatpris bygger på feil forutsetninger, blant annet en politisk vilje til å heve etterspørselen og sertifikatprisen så mye at vindkraften faktisk investerer – det vil gi økt kraftpris til forbruker som neppe er politisk akseptabel.
• Sammenhengen er teoretisk og tar ikke hensyn til at etterspørselssiden er politisk styrt. Streng økonomisk teori kan dermed ikke nyttes, siden det ikke er et perfekt marked.
• Den største feilen er imidlertid at man legger til grunn at vi har et sertifikatmarked i dag. Småkraftforeninga håper og tror sertifikatene kommer i 2012 men det er fortsatt en viss usikkerhet til stede. Vi vil advare mot å designe anleggsbidragsreglene etter sertifikatene. Hva om avtalen går i vasken? Og vi minne rom at det er valg i Sverige i september og et eventuelt regjerinsgskifte kan øke usikkerheten.
• La oss derfor vente til 2012 med å endre reglene.
• Det er forbruket som skaper etterspørselen etter kraften, ikke produksjonen. Det er dermed ikke urimelig at forbruket bør bekoste nettilknytningen.
• Skal Norge nå forpliktelsene om 12,5 TWH med ny fornybar kraft jf. sertifikatavtalen med Sverige, så trenger vi all den småkraften som er mulig å oppdrive. Vi snakker om over 1 TWh ny produksjon årlig.