Alle SKAL med

Ordningen med grønne sertifikater skal etter planen tre i kraft fra 2012. Et helt sentralt poeng med de kommende sertifikatene er at alle småkraftverk som hadde byggestart etter 01.01.2004 ble garantert slike sertifikater når sertifikatordningen en gang i fremtiden skulle komme. En slik lovnad kom fra et enstemmig Storting og var viktig for å unngå en situasjon med byggestopp i frykt for å falle utenfor ordningen.Den direkte konsekvensen av lovnadene var at om lag 160 småkraftverk ble bygget etter 2004.

Forventningen var derfor store da Olje- og energiminisiter Terje Riis-Johansen 26. november i fjor presenterte de etterlengtede overgangsordningene. Skuffelsen ble imidlertid enorm da det gikk opp for bransjen at kun en mindre del av kraftverkene etablert etter 2004 fikk bli med i ordningen. Alle småkraftverkene over 1 MW satt dermed med skjegget i postkassa. ”Lurt trill rundt” og ”svik” er noen av de mildere beskrivelsene som gikk og fortsatt går rundt i miljøet.

Hovedargumentet mot å holde sertifikatløftet var at dette ville bli for dyrt for forbruker. Det er imidlertid ikke tilfellet. Det norske kraftmarkedet har fått tilført 2 TWh med kraft noe som tilsvarer en øking på 1,7 %. Dette har forhindret en enda høyere kraftpris i en anstrengt forsyningssituasjon.
Et annet argument har vært at man ikke kan gi støtte til lønnsomme kraftverk i drift. Et blikk på regnskapstallene til de 160 aktuelle kraftverkene viser dessverre med all tydelighet at dette ikke er spesielt lønnsomme kraftverk, og mange sliter tvert i mot med store underskudd.

Sertifikatløftene bidro også til at man unngikk en byggestopp i 2004 noe som resulterte en etablering av en høyst oppegående og livskraftige leverandørindustri som nå er klar til å bygge ut mer fornybar kraft når sertifikatene og øvrige rammevilkår kommer på plass.

Prisen for å holde et politisk løfte er dermed svært lav. Med på kjøpet får man også gjenvunnet troverdighet noe som er en forutsetning for en ytterligere utbygging av fornybar kraftproduksjon.