Regjeringen tar endelig bladet fra munnen

Torstein Rudihagen, som sitter i energi- og miljøkomiteen for Ap, sier til Nationen i dag at det ville ha blitt for dyrt å innlemme alle i overgangsreglene. Han sier videre at han personlig aldri har gitt noe løfte om tilbakevirkende kraft. Han sier også at det rett og slett var et kostnadsspørsmål.
Småkraftforeninga skal berømme Rudihagen for å være ærlig, men der slutter også rosen.

For det første bør det ikke komme som en overraskelse at sertifikatene har en kostnadsside. Det er faktisk det som er hele poenget. Hensikten med sertifikatene er, i tilfelle Rudihagen ikke er klar over det, å gi økonomisk støtte for å bygge ut småkraft og annen fornybar energi. Sertifikatløftene gitt i 2003/2004 og senere, har ført til nettopp det. De realiserte småkraftverkene som direkte bidro til at løftene sånn sett ble en suksess, kan ikke belønnes med at sertifikaløftene annuleres. Dette er en spekulativ og lite verdig oppførsel fra de folkevalgte.

Dernest viser Rudihagen til at småkraftene som ble lovet sertifikater klarer seg godt uten sertifikatene. Dette er direkte misvisende. Noen få kraftverk går greit rundt, mens de fleste ligger å vaker på lønnsomhetsgrensen. Ikke rent få oppviser til dels store røde tall. Det er således en myte at alle småkraftverk er lønnsomme.

Til slutt toer Rudihagen sine egne hender og sier at han personlig ikke har lovet tilbakevirkende kraft. Hva er dette for et argument? Denne regjeringen bekreftet så sent som i mars 2008 at sertifikatgarantiene sto fast. Disse garantiene ble selvsagt ikke gitt av Rudihagen personlig da han verken har vært statsråd ei heller olje- og energiminister. Men han kan da ikke se bort fra hva hans egen regjering tidligere har lovet?

Det er forøvrig skuffende at Rudihagen og regjeringen prøver å etablere et mantra om at det er for dyrt. For dyrt for hvem? Det er jo ikke for dyrt for den enkelte strømkunde. Småkraftforeninga har beregnet at å gi sertifikatene tilbakevirkende kraft koster den enkelte husstand om lag 140 kr i året. Det er nok en kostnad de fleste kan tåle. Dessuten så har den økte produksjonen på 2 TWh høyst sannsynlig redusert den årlige strømregningen med mer enn disse 140 kronene, i hvert fall i pressområdene i Midt- og Nord-Norge.

I sum er det faktisk ikke dyrt i det hele tatt, og dermed blir det et stort mysterium hvorfor man tar den politiske belastningen det er å måtte ha det på seg at man ikke er til å stole på.

Se link til artikkel i Nationen.