Håndgivelser og fallretter

Småkraftforeninga har engasjert seg i en sak hvor begrepet håndgivelser står sentralt i forhold til å erverve seg fallretter. En håndgivelse kan betraktes som en opsjon for erverv av et fall en gang i fremtiden. Den som disponerer en håndgivelse kan også unnlate å erverve fallet. På den måten vil en avtalt håndgivelse blokkere for en fremtidig utnyttelse av fallet dersom kjøperen ikke selv ønsker å bygge ut.
Et annet sentralt poeng er at håndgivelser ofte inneholder en betalingsplan som utløses av at visse tiltak iverksettes. Dette kan være ulike byggetrinn. Ofte er kompensasjonen avtalt i håndgivelsen og siden mange av håndgivelsene er inngått for lenge siden (feks på 1950 tallet), er de avtale beløpene svært lave sett i forhold til dagens verdi. Helt typisk kan erverv jf. en håndgivelse gi kr 20 000 kr for et fall som i dag kanskje er verdt 10 mill. kr.

Flere eksperter på vassdragsjuss omtaler håndgivelser av denne typen som et resultat av hva kyndige og erfarne oppkjøpere kunne få uvitende bønder til å gå med på. Mange lot seg friste av et tilsynelatende høyt kontantbeløp.

Småkraftforeninga mener ordningen med håndgivelser er en dinosaur som på en eller annen måte har overlevd i rettssystemet til tross for en samlet og generell kritikk av systemet. Utbyggere som påroper seg håndgivelsens kompensasjonsnivå utviser slett moral. Særlig alvorlig blir det når offentlige selskaper mener det er kurrant at fallretter i dag skal kompenseres med knapper og glansbilder.

En sak fra Telemark har satt prinsippet på spissen. Småkraftforeninga vil følge saken videre og vi viser til adv. Bjørn Stordranges utmerkede artikkel om temaet i Småkraft-Nytt.