Småkraftforeninga ga innspill til fylkesplan for småkraft i Rogaland

Småkraftforeninga var i dag i Stavanger for å gi innspill til oppstartsprosessen av fylkesplanen for små kraftverk i Rogaland. Småkraftforeninga sitter i en referansegruppe som skal gi innspill til planarbeidet. Småkraftforeninga advarte i sitt innlegg mot at fylkeskommunen lager en ren verneplan som vil frata grunneiere byggesjansen på et sviktende grunnlag. Det er ingen hemmelighet at Småkraftforeninga har vært skeptiske til slike planer fordi de i utgangspunktet fremstår som ubalanserte hvor stort sett de negative virkningene, uansett hvor minimale disse måtte være, legges til grunn for planarbeidet.
Småkraftforeninga viste til at man likevel kan lage planer som er til å leve med også for småkraftbransjen (og vel så det) og den strategiplanen som Nord-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet, er et godt (om enn så lenge det eneste) ekspemplet på en balansert plan.

Siden Rogalandplanen er tenkt utformet som en regionplan hjemlet i plan- og bygningsloven, vil den også gi grunnlag for innsigelser dersom et tiltak er i strid med planen. Fylkesmannens miljøvernavdeling er en av de som får innsigelsesmyndighet. Det er også slik at slike fylkesplaner også skal legges til grunn i all kommunal planlegging. Hva som kommer på trykk i denne planen vil i stor grad legge føringer for kommunenes holdninger til småkraften, enten de vil eller ikke.

Fylkeskommunen poengterte at konsekvensutredningen i planen av alle praktiske formål må bli relativt grovmasket og vil ikke erstatte kravene om utredninger i konsesjonssøknadene (som ville vært en forenkling). Det er dermed lite trolig at kostnadene med en konsesjonssøknad vil blir redusert, selv om det foreligger en fylkesplan som har utredet virkninger for miljø, biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner m.v.

Likevel vil slike grovmaskede vurderinger være bestemmende for om en grunneier for lov til å bygge et småkraftverk eller ikke. Planen vil med andre ord kunne frata grunneiere byggesjansen på et vesentligere dårligere kunnskapsgrunnlag enn det en vanlig konsesjonssøknad må tilfredsstille.

Småkraftforneinga mener dette er et paradoks og er overhodet ikke holdbart. Kravene for å frata en grunneier byggesjansen må som et minimum være på høyde med kravene til utredninger i en konsesjonssøknad.