Et statsbudsjett for fornybar energi?

Daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga møter onsdag morgen i Stortingets Energi- og miljøkomité for å gi foreningas tilbakemelding på årets statsbudsjett. Selv om de fleste politiske dokumenter har en positiv tone til fornybar energi, mangler det handling.

Høringsnotat til statsbudsjettet 2011, Prop. 1 S
Statsbudsjett for fornybar energi?
Småkraftforeninga representerer nesten 600 medlemmer. Våre medlemmer er grunneiere som har bygget eller planlegger å bygge kraftverk på sin eiendom. Per i dag har våre medlemmer 201 kraftverk i drift.
Småkraftforeninga er glad for at det er tydelig positive signaler til fornybar energi i statsbudsjettet. Samtidig er det åpenbart at det fremdeles mangler konkrete tiltak og at framdriften i satsingen på fornybar energi ikke har det tempo som er nødvendig for å svare på utfordringene knyttet til klimaproblemene og behovet for rask overgang til fornybare energikilder.

Spesielt gjelder dette det felles svensk-norske markedet for grønne sertifikater. Heller ikke i statsbudsjettet for 2011 er det funnet rom for å gi garantier om lanseringstidspunkt eller noen detaljer om ordningens innhold. Dette er bekymringsverdig for en bransje som i stor grad har blitt satt på vent med vage ønsker om økt satsing.
I tillegg er det beklagelig at det fremdeles ikke finnes rom for å innfri tidligere politiske løfter om overgangsordning for tidligere bygde kraftverk. Det er fremdeles slik at mellom 160 og 200 kraftverk bygget mellom 2004 og 2009 tross gjentatte løfter ikke skal inkluderes i ordningen slik den skisseres av regjeringen.

For noen av disse er økonomien i driften svært marginal. Selv om de første konkursene fremdeles ikke er kommet, vil en forlenget periode med lave kraftpriser, lav produksjon eller andre ytre faktorer kunne være det som tar knekken på enkelte av disse. Det er en svært trist utgang når man vet at byggingen av disse i stor grad har basert seg på tillit til politiske løfter.

Vi oppfordrer igjen Stortinget om å fatte beslutning om at sertifikatmarkedet åpnes også for kraftverk på over 1 MW bygget i den omtalte perioden.

At inntekter fra det planlagte felles sertifikatmarkedet med Sverige skal inkluderes i grunnrenten, mener Småkraftforeninga blir grunnleggende feil. Dette vil vri ordningen fra den tiltenkte teknologinøytraliteten og vil således ikke få den forventede virkningen at de mest lønnsomme fornybarprosjektene realiseres først. Småkraftnæringa advarer mot dette og oppfordrer til at dette endres før statsbudsjettet vedtas.

Det er også en nødvendig forutsetning for at satsingen på fornybar kraft skal lykkes, at det settes fart på behandlingen av konsesjonssøknader i NVE. Vi oppfordrer komiteen til å sette klare mål og sørge for tilstrekkelig bevillinger til NVE. Disse må kobles til en uttalt politisk vilje til at søknader skal behandles raskt, forutsigbart og uten unødvendige begrensninger.

Grunnrenteskatt – Skatter og avgifter
Grunnrenteskatten er en særskatt for kraftverk som i stor grad er overskuddsuavhengig. Denne trer i dag inn for kraftverk med en installert effekt på over 5 MW.

Manglende bunnfradrag på disse kraftverkene gjør at det i liten grad er lønnsomt å bygge ut småkraftverk med generatorer på mellom 5 og 10 MW. Dette medfører at det i praksis knapt bygges småkraftverk i dette størrelsesspennet.

Dette fører igjen til en underutnyttelse av ressursene. Mange kraftverk ville kunne vært bygget med større ytelse og dermed gitt en større produksjon, uten at dette ville medført større naturinngrep eller vesentlig større investeringer.
En samlet småkraftnæring mener det ville vært samfunnsøkonomisk fornuftig å innføre et bunnfradrag i grunnrenteskatten. Vi mener også det er sannsynlig at dette i realiteten ville medført en økt skattetilgang for sektoren generelt og for grunnrenteskatten, som en konsekvens av at det da ville være langt mer lønnsomt å bygge ut kraftverk med en installert effekt på mellom 5 og 10 MW.

Den beste og enkleste måten å gjøre dette, vil være å endre innslagspunktet for grunnrenteskatten fra påstemplet merkeytelse til å være produksjonsbasert. Vi ber derfor Stortinget innføre et bunnfradrag i grunnrenteskatten for småkraftverk for inntekter på en produksjon på 20 GWh. Dette tilsvarer normalproduksjonen til et elvekraftverk med en installert effekt på 5 MW.

Næringa mener en slik endring vil ha en forventet positiv provenyeffekt, siden den i langt større grad enn nåværende ordning vil skape incentiver for å bygge ut fallressursene optimalt uten at det er nødvendig å gå til større naturinngrep eller investere betydelig mer.

For Småkraftforeninga

Henrik Glette
Daglig leder

Oslo, 18. okt. 2010
Du kan følge budsjetthøringen i komitéen direkte på http://stortinget.no