Brev til kommuner

Småkraftforeninga har sendt brev til en rekke kommuner som har kraftverk som ikke er inkludert i overgangsordningen for elsertifikatene, til tross for gjentatte politiske løfter. Nå ber vi kommunene hjelpe oss å snu regjeringen. Foreslått ordning med elsertifikater – småkraftnæringa trenger hjelp
8. desember 2010 vil alltid stå som en viktig dato for småkraftnæringen i Norge. Det er datoen da regjeringen etter nesten ti år med “ett skritt fram, to tilbake” endelig la fram lovforslaget som kommer til å etablere et felles svensk-norsk marked for elsertifikater.

Ordningen er god og svært viktig for at det skal kunne satses på fornybar energi i Norge. Ordningen vil bidra til store investeringer i distrikts-Norge og gi nye muligheter til fortsatt bosetning og næringsvirksomhet.

Begrenset tilbakevirkende kraft, tross løfter
Likevel var dagen svært vanskelig for et stort antall småkrafteiere rundt om i Norge. Dette er en gruppe småkrafteiere som ikke får være med i ordningen, og som har investert store summer for å bidra til at samfunnet får mer fornybar energi.

Nå går startskuddet for en hard kamp for å sørge for at politikerne blir minnet om sine løfter gjennom disse årene. Alle de flere enn 180 kraftverkene over 1MW som ble bygget mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009 fordi lokale gründere trodde at politiske løfter ville bli gjennomført.

De trodde nemlig på politikerne sist de lovde en ordning med grønne sertifikater. Det skulle etableres et felles svensk-norsk marked for såkalte grønne sertifikater, lovde Einar Steensnæs i 2003. Løftet ble gjentatt flere ganger, og det på toppen av alt ble forsikret skriftlig og muntlig fra flere hold at joda, alle kraftverk som ble bygget etter 1. januar 2004 skulle få være med på ordningen, selv om den nå var forsinket. Da valgte flere å sette i gang byggingen.

Ganske mange, faktisk. 183 kraftverk ble bygget med mer enn 1 MW installert effekt mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009.

Når lovforslaget om de grønne sertifikatene nå er på plass, er det besluttet at disse likevel ikke får være med på ordningen. Se vedlagte dokumenter for en oversikt over historikken.

Det har altså blitt investert betydelige summer i produksjon av fornybar, miljøvennlig energi fordi sentrale politikere ønsket det. Basert på lovnader fra skiftende regjeringer. Kraftverk med en installert effekt på maks 1 MW bygget mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009 skal få være med, uten at logikken bak den beslutningen er klarlagt.

Viktig for å sikre videre drift
Mange av de kraftverkene som tross løfter nå ikke får være med på sertifikatordningen har en sårbar økonomi og vil være svært utsatt dersom vi får lange perioder uten nedbør eller stor økning i lånerenta.
Kommunene vil også bli rammet direkte av dette, siden skattegrunnlaget fra kraftverkene svekkes og lokal verdiskaping utsettes for en betydelig og unødvendig risiko. Beregninger viser at kraftverk i Ørsta kommune alene går glipp av så mye som 24 millioner i årlige sertfikatinntekter. Dette ville vært et betydelig bidrag til lokal verdiskapning.

Det burde kanskje egentlig være unødvendig å nevne dette, men det aller mest grunnleggende utgangspunktet er jo selvsagt at løfter skal holdes. Private utbyggere har tatt en risiko som gagner samfunnet, basert på politiske løfter om stabile rammevilkår. Når konkrete tiltak innføres, men med endrede vilkår, er det ikke akseptabelt.

Det er vanskelig å si hvilken juridisk kraft politiske løfter har, men de burde i det minste inneha en betydelig moralsk kraft? Derfor ber vi om hjelp fra kommunene til å snu de politiske kollegene deres i Oslo. Vi håper at formannskapet eller kommunestyret kan vedta et innspill til Olje- og Energidepartementet innen høringsfristen 1. februar.