Kraftgründere taper 1,2 milliarder kroner

Olje- og energiminister Ola Borten Moe fastslo i dag at 180 småkraftverk bygget etter 1. januar 2004, og som gjentatte ganger har fått politiske løfter om å bli en del av ordningen med grønne sertifikater, ikke vil bli innlemmet i ordningen. Statsråden stadfester dermed et politisk svik mot lokale kraftgründere. – Vi hadde forventninger til at vår nye minister, Ola Borten Moe, ville snu den alvorlige feilen som er i ferd med å bli begått. Dette er ikke annet enn et stort politisk svik, sier Henrik Glette, daglig leder i Småkraftforeninga.
På forhånd var det knyttet stor spenning til hva den nye olje- og energiministeren ville si til nærmere 500 småkraftgründere og andre deltakere på Småkraftdagene. Borten Moe opprettholder nå forslaget til ordning som daværende statsråd Terje Riis Johansen sendte på høring.

Småkraftforeninga reagerer med sterk skuffelse på uttalelsene fra olje- og energiministeren:
– Vi har fått lovnader om at alle småkraftverk bygget etter 1. januar 2004 skulle omfattes av ordningen. At regjeringen går tilbake på dette nå får store konsekvenser for småkraftgründere som har investert store beløp på feil premisser. Dette betyr kroken på døren for mange som ikke klarer seg uten inntektene de grønne sertifikatene ville gitt, fortsetter Henrik Glette.

Ordningen med grønne sertifikater vil kun gjelde for småkraftverk bygget etter 1. september 2009 samt de minste kraftverkene med installasjoner på under 1 MW som er bygget etter 1. januar 2004. Dette gjør at 180 småkraftverk som har startet opp etter 1. januar 2004, og som har blitt lovet grønne sertifikater, faller utenfor ordningen. Det innebærer tapte inntekter på om lag 1,2 milliarder kroner for småkraftgründerne, noe som er en dramatisk reduksjon i forventete inntekter.

– I tillegg til at de 180 kraftverkene nå går glipp av inntekter fra grønne sertifikater, blir de dobbeltstraffet fordi regjeringen også har understreket at ordningen skal føre til en reduksjon i kraftprisen – og dermed inntektene. Når vi også vet at renteutgiftene er den største kostnaden de første årene, og renten skal opp, blir det svært tøft for småkraftverkene, uttaler Glette.

Å starte et typisk småkraftverk krever investeringer på mellom 10 og 50 millioner kroner. De første årene er vanskelige, og mange småkraftverk vil ha tøffe tider de første fem til ti årene, viser beregninger Småkraftforeninga har gjort.

– Jeg kaller dette en sniknasjonalisering av småkraftverk, hvor det ender med at store offentlige eide selskaper kjøper opp de små privateide kraftverkene som ikke klarer å bære tyngre tider, avslutter Glette.