Elsertifikatene vil ikke lykkes alene

Torsdag 9. juni vedtas etter all sannsynlighet loven som etablerer et felles svensk-norsk marked for elsertifikater. Dette kan være startskuddet for en storsatsning på fornybar energi, men mye mangler fremdeles for at målene skal nås. Småkraftforeninga sendte denne uken en epost til samtlige stortingsrepresentanter i forkant av stortingsbehandlingen av elsertifikatloven.
-Elsertifikater er en god ordning som vi har kjempet for, sier Henrik Glette, daglig leder i Småkraftforeninga. –Likevel gjør sviket mot pionerene og det politiske sommelet som skaper offentlige flaskehalser at torsdagen ikke er den festdagen den burde vært.

Dersom du eier et fall og dette nå er lønnsomt på grunn av den nye ordningen, må anlegget være i drift senest 31.12.2020 for å få rett til sertifikater.
I blant annet Sogn og Fjordane blir det ikke bygget nye anlegg før tidligst 2015 på grunn av manglende nett. Det samme problemet er betydelig i Nordland og andre steder. Alle nettnivåer har til dels anstrengt situasjon, og fordrer betydelige investeringer.

Selv om anlegget ditt skulle få nettilknytning, må du søke om konsesjon. En prosess som for tida tar fem-seks år fra du har levert søknaden. Med mindre noen anker da. Det betyr at du ikke får satt en spade i jorda eller bestilt en eneste komponent eller arbeidskraft før du har fått svar på denne.

I tillegg er det bestillingstid på turbin og annet utstyr. Denne kan fort være på ett år og vel så det. Denne blir nok heller ikke kortere når store aktører har vært tidlig ute og forhåndsbestilt store deler av produksjonen til flere av leverandørene.

-Legger man sammen alle disse faktorene, er det ikke sikkert at det er mulig å komme med på ordningen med mindre man allerede har søkt, eller søker i løpet av 2012, sier Glette. –Dette virker underlig når ordningen er en insentivordning som skal stimulere til nye investeringsbeslutninger.

Derfor ber Småkraftforeninga om at:
– Konsesjonsbehandlingstiden for småkraftverk må reduseres kraftig, og bør under normale omstendigheter ikke overstige to år.
– Åpenbart grunnløse anker må hurtigbehandles.
– Utbyggingen av linjenettet må forseres på alle nettnivåer. Det må finnes gode finansieringsordninger som sikrer god fordeling av kostnadene og som trygger at ikke gode prosjekter blir satt på vent.
– Ordningen må tilpasses den svenske med en gradvis nedtrapping fra 2020 til 2035, slik at ikke politisk og byråkratisk treghet hindrer prosjekter deltakelse i ordningen.
– Overgangsordningen må utvides til også å gjelde alle småkraftprosjekter bygget mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009.

E-posten som ble sendt til samtlige stortingsrepresentanter kan du lese her: http://kraftverk.net/downloadfile.php?blobId=80