Fredag gikk høringsfristen ut for forskriftene til sertifikatordningen. Småkraftforeninga har selvsagt avgitt høringsuttalelse. Småkraftforeninga imøteser med stor spenning at det lenge lovede felles markedet for elsertifikater med Sverige skal komme i gang. Dette er en meget god ordning som vil kunne stimulere til betydelig investering i sårt tiltrengt ny produksjon av fornybar energi.
Likevel vil vi benytte denne anledningen også til å uttrykke skuffelse på vegne av de mange småkraftpionerene som trodde på politikernes løfter og investerte tidlig i påvente av at denne ordningen skulle komme på plass, men som nå ikke bare er utestengt fra ordningen, men også vil kunne bære en ekstra kostnad ved at sertifikatmarkedet bidrar til at den almenne strømprisen går ned og økonomien i disse kraftverkene vil kunne lide betydelig under dette.
Det er også betimelig å minne om at selv om sertifikatordningen er et godt virkemiddel, virker ikke ordningen i et vakuum, men er avhengig av en rekke andre rammevilkår for å lykkes.
Det understrekes stadig fra politisk hold at ordningen er ment å fungere slik at de beste prosjektene skal realiseres først. Det er en oppfatning som vi deler, ideellt sett. Likevel er det lite grunn til å tro at dette fullt ut er virkeligheten, siden det for mange er realiteten at prosjektet holdes tilbake av offentlige flaskehalser som manglende nett og konsesjonskø.
For å være berettiget til sertifikater, må et produksjonsanlegg være i drift innen 31. desember 2020. Dette samsvarer ikke med den svenske modellen, hvor anlegg idriftssatt etter dette også blir sertifikatberettiget med en gradvis nedtrapping mot 2035.
Med en konsesjonsbehandlingstid på opp til 6 år, ett års behandlingstid på detaljplan, ett til to års bestillingstid på turbin og utstyr og ett års byggetid vil det allerede være svært vanskelig for anlegg som ikke allerede har fått eller søkt om konsesjon å rekke tidsfristen og klare å være i drift innen utgangen av 2020.
I tillegg vil det kunne innebære betydelige problemer med finansieringen av anlegg etter anslagsvis 2016 dersom man risikerer at anlegget kan miste en betydelig del av inntektsgrunnlaget dersom man påløper forsinkelser i noen del av prosessen.
Slike risikomomenter vil i tillegg kunne påvirke muligheten man har til å oppnå de politisk bestemte fornybarmålene og ha betydning for dynamikken i markedet. Det heter seg at ordningen med elsertifikater skal bidra til at de “beste prosjektene realiseres først”. Kombinasjonen av betydelige flaskehalser i nett og konsesjonsprosesser og et betydelig tidspress vil forskyve denne dynamikken betydelig.
I praksis er det prosjekter som har fått tildelt konsesjon, men ikke realisert denne og som i tillegg befinner seg i et område med nettdekning som vil kunne dra nytte av sertifikatordningen.
Den norske ordningen bør derfor så snart som mulig endres og tilpasses den svenske løsningen, slik at man unngår unødvendig tidspress og et “rush” mot 2020.
Det er også et vesentlig poeng at det holdes tritt med utbyggingen av allerede planlagte og nye utenlandsforbindelser for å sikre både forsyningssikkerhet og en god markedsadgang for fornybar kraft.
Godkjenning av anlegg
Vi vil igjen understreke hvor lite hensiktsmessig “byggestart” er som grenseverdi for deltagelse i sertifikatmarkedet, noe som også understrekes av de foreslåtte bestemmelsene i forskriften.
Vi vil foreslå et tilleggsalternativ til dokumentasjon i §10, “Bekreftelse på første utbetaling av byggelån”. Dette vil for mange være en nødvendig forutsetning for å sette i gang større virksomhet i forbindelse med utbyggingen og vil være enkelt dokumenterbart fra tredjepart.
Vi vil også foreslå at den praktiske fastsettelsen av byggestart basert på oppstart for de minste anleggene endres til å være 6 måneder. Selv om byggetiden for mange vil kunne forløpe seg til et år, vil det for andre være unnagjort på en vår- og sommersesong. Det vil da være urimelig at disse skal måtte dokumentere mer eller få fastsatt en urimelig lang byggetid dersom de for eksempel hadde oppstart i september 2004.
Det må sikres tilstrekkelige ressurser til at godkjenning av anlegg kan skje rask, uten unødvendig opphold og så ukomplisert som mulig.
Markedet
Det er svært viktig at det sikres en dynamikk i markedet som gjør at man sikrer et velfungerende marked for omsetning av elsertifikater.
Som et ledd i dette er det viktig at man etterstreber en utstedelsestakt for sertifikatene som tilsvarer den man allerede har etablert for opprinnelsesgarantier. Den svenske løsningen med månedlig utstedelse vil i mindre grad passe uregulerte kraftkilder med stor variasjon i produksjon.
Det er derfor ønskelig at man på norsk side fortsetter denne og at eventuell tilpasning skjer ved at den svenske ordningen endres.
Det har også fra en rekke kilder vært etterlyst en bedre transparens i omsetningen, og en tydeligere sporbarhet i omsetningstidspunktet. Dette blir stadig viktigere når man får en rekke mindre aktører inn på markedet. Det bør derfor legges til rette for at det etableres en åpen markedsplass for omsetning av elsertifikater. Denne bør også kobles med en utvikling av et bredere og mer detaljert informasjonsregime om sertifikatomsetningen.
Utvidelse og endring av markedet
Det er svært spennende at det er muligheter for ytterligere utvidelse av markedet til også å inkludere andre land. Dette vil selvsagt fordre ytterligere satsning på utbygging av nett og utenlandsforbindelser innen kort tid.
Det er viktig for forutsigbarheten at større endringer foretas innenfor rammen av varslede og planlagte kontrollstasjoner.
Her kan du lese flere høringsuttalelser: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/horing—forskrift-om-elsertifikater-/horingsuttalelser.html?id=654525