Ungdommens klimaforlik

I fellesskap har sju ungdomspartier, sammen med Natur og Ungdom, blitt enige om et felles krav til et nytt klimaforlik på Stortinget. -Der moderpartiene ser ut til spille politisk svarteper, tar ungdommen tak i utfordringene og kommer med konkrete tiltak. Dette lover godt, sier Henrik Glette i Småkraftforeninga. Ungdommens klimaforlik
For å ta klimaproblemet på alvor er vi avhengig av å ha konkrete mål for klimapolitikken i Norge, som blir fulgt opp med politiske virkemidler som utløser tiltak som gir tilstrekkelige utslippskutt.

Regjeringen skal i 2012 legge frem en ny klimamelding som skal stake ut kursen for klimapolitikken de neste årene, i etterkant av den er det ventet et nytt klimaforlik med opposisjonen.

Under følger tiltak og virkemidler som er støttet av Unge Høyre, Unge Venstre, Krfu, Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom, Spire, Changemaker, Norsk Medisinstudenters forenings klimautvalg og Natur og Ungdom. Disse kravene bør implementeres i den forventede klimameldingen.

Mål og målstyring

Norge skal redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2020

Det skal settes sektorvise utslippsmål gjennom klimameldingen

Norge skal jobbe for en videreføring av Kyotoprotokollen i de internasjonale klimaforhandlingene.

Petroleumssektoren og landbasert industri

Påbud om at alle nye felt på norsk sokkel skal elektrifiseres

Ved alle store ombygginger av eksisterende felt, eller eksisterende felt med lang levetid, skal elektrifisering pålegges.

CO2-avgften på norsk sokkel skal økes til 700 kroner tonnet innen 2015

Det skal opprettes et klimafond som finansierer utslippskutt i petroleumssektoren eller i industrien, etter samme modell som NOx-fondet, hvor CO2-avgiften settes inn.

Statnett får ansvar for å bygge felles infrastruktur med tilkoblingsplikt, og oljeselskapene må selv ta kostanden for ombygging og tilkobling
Følge den opprinnelige planen for rensing av gasskraftverket på Mongstad, med mål om raskest mulig oppstart

Rense gasskraftverket på Kårstø snarest mulig, med mål om å samtidig elektrifisere gassterminalen på Kårstø.

Etablere en handlingsplan og demonstrasjonsprogram for CO2-håndtering på industrielle kilder

Satse på forskning og teknologiutvikling for å utvikle fornybare næringer
Energiproduksjon og-forbruk

Gjennomgang av el-sertifikatene etter fem år for å vurdere målene og evt. øke dem
Etablere et fornybarfond, som supplement til el-sertifikatene, for umodne og ulønnsomme fornybare teknologikilder.

Fase ut oljefyring i alle offentlige bygg innen 2015
Det settes et mål om utfasing av fossil energi i bygg innen 2020, inkludert i fjernvarmen

CO2-avgiften på fyringsolje økes med 2 kroner per liter og med 1,5 kroner per kubikkmeter naturgass.

Det settes et mål for energieffektivisering i Norge som følger opp Arnstad-utvalgets anbefaling om å reduserebyggsektorens energiforbruk med 10 TWh innen 2020 og halvere forbruket innen 2040

Byggeteknisk forskrift må revideres for nye energistandarder i 2013
Innføre sjablongmessig støtte eller skattefradrag for støtte til energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse

Lavenergiutvalgets anbefaling om 20 prosent spesifikk energieffektivisering i industrien, utover generell teknologiutvikling, implementeres i klimameldingen
Minst 50 prosent av spillvarmen skal utnyttes innen 2020

Hvite sertifikater skal utredes

Biogassproduksjonen i Norge skal økes

Øke saksbehandlingskapasiteten i NVE for fornybar energi

Samferdsel:

Belønningsordningen må dobles innen utgangen av denne stortingsperioden.
Fordelsbeskatningen på arbeidsgiverbetalt månedskort må fjernes

Det må innføres fordelsbeskatning på arbeidsgiverbetalt parkeringsplass
Det må innføres kollektivgater og –felt i byene

Krav om klimavvenlige drivstoff ved utlysning av anbudsrunder for buss
Offentlig ladepunktsstrategi for elbiler og ladbare hybrider

Det må gis støtte til investeringer i sykkelveinettet i kommunene .
Vedlikeholdsetterslepet på jernbanen må møtes

Økte investeringer til å sikre en god og offensiv jernbanestruktur for framtiden
Hele dobbeltsporet på Intercity-området er utbygget innen 2019

Det må være høyhastighetsstandard på nye utbygginger i Intercity-triangelet.

Det må bygges dobbeltspor på pendlerstrekninger med stort passasjergrunnlag

Den første strekningen med høyhastighetsbane skal være klar til utbygging innen 2014

Jernbanenettet og terminalkapasiteten må utbygges for å kunne tredoble kapasiteten for gods på bane innen 2030