Den siste sovjeter

«Elsertifikatmarkedet er sovjetisk planøkonomi», sa administrerende direktør i Eco Energi, Tore Olaf Rimmereid under Produksjonsteknisk konferanse på Gardermoen. Han mener det er fullstendig ute av takt med markedet å styre slik. At hans egen markedsmakt og kapitaltilgang er sikret nettopp gjennom monopolvirksomhet og offentlige investeringer, ser ut til å plage ham langt mindre. Rimmereid har for så vidt rett i at sertifikatmarkedet er en form for planøkonomi, og at man har satt en kunstig etterspørsel og slik sikrer bedre vilkår for bygging av nye anlegg for fornybar kraftproduksjon.
Dette er derimot mindre styrt enn da Rimmereids for lengst nedbetalte pengemaskiner ble bygd, men er nå en markedsbasert ordning, slik at det er fri konkurranse om støtten. Da kan også privateide virksomheter være med i konkurransen, og andre nye teknologier som vind.

– For oss blir elvekraft og interessante vindprosjekter mye viktigere enn for eksempel pumpekraft. Dette har med offentlige prioriteringer og tilskuddsordninger å gjøre, kommenterte Eco-sjefen til Europower.

Men når den offentlig ansatte direktøren snakker om sovjetøkonomi, bør vi kanskje lytte? Det er tross alt stemmen fra Kreml vi hører.

– Vi har fått på plass en ordning som stimulerer nyinvesteringer i etterspurt fornybar elproduksjon. Jeg er glad for at den er teknologinøytral, markedsbasert og åpen for alle som vil bygge fornybar verdiskaping. Måtte de beste prosjektene vinne!