Hvorfor blir det bunnis?
Et spesielt fenomen, som kan gi problemer for kraftverk, er når det fryser på bunnen av elver, mens det renner vann på toppen. Årsaken er at underkjølt vann danner sarr, som fester seg til bunnen, skriver yr.no. – Det kan dannes iskrystaller, også kalt sarr, når det er kald luft over rennende vann, sier senioringeniør i NVE, Ånund Kvambekk, til yr.no.
– Er det svært kaldt, under 10–15 kuldegrader, kan vannet bli underkjølt, og da kan iskrystallene bli aktive og fryse fast til det første de kolliderer med. I elver med bratte fall eller turbulente strekninger kan iskrystallene fryse fast til steinene på bunnen av elven og danne bunnis, forklarer Kvambekk.
Bunnisen kan raskt bli problematisk. Nye sarrpartikler kan bygge seg på den eksisterende bunnisen og vokse i høyden slik at elva demmes opp. Isdammen vokser i høyden og vannhastigheten avtar i bassenget ovenfor dammen, og da kan farten på vannet bli så liten at sarret kan stoppe opp på overflaten og bassenget islegges. I store vassdrag kan isdammene bli flere meter høye.
– I små vassdrag kan bunnisen fylle hele elveløpet og sitter da så fast at det ofte må graves vekk, sier Kvambekk til yr.no.
Bunnisen har også lavere tetthet enn vannet, og løsner i mildere vær, og da kan store mengder is drive nedover vassdraget. På grusbunn kan også bunnisen løsne fordi oppdriften blir større enn vekten på partiklene den har frosset fast til.