For hver krone som investeres i kraftnettet i Norge frem mot 2020, får samfunnet tre-fire kroner tilbake. Satsingen på nett og fornybar produksjon vil direkte og indirekte gi opptil 15 000 arbeidsplasser årlig frem til 2020. Det viser en fersk rapport fra THEMA Consulting Group, utført på oppdrag fra bransjeorganisasjoner og bedrifter både i kraftsektoren og på forbrukersiden. – Denne rapporten understreker hvor viktig det er å satse på nettet, sier daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga, som var en av de som kom med innspill til rapporten.- Vi ser nå at dette handler om mer enn å legge til rette for næringa, det er rett og slett samfunnsøkonomisk klokt å investere i kraftnettet.
Frem til 2020 er det planlagt investeringer i kraftnettet for rundt 130 milliarder kroner – lokalt, regionalt og nasjonalt. Det historiske løftet skyldes flere faktorer: Politiske mål om utbygging av fornybar energi for å oppfylle EUs fornybardirektiv, behov for å fornye strømnettet, behov for mer nett for å møte befolkningsveksten, politisk ønske om å elektrifisere offshoreinstallasjoner som i dag drives med gasskraft, samt innføring av smarte strømmålere (AMS) hos forbrukerne. På lang sikt er økt elektrifisering av samfunnet en forutsetning for omfattende kutt i klimagassutslippene.
– Vi vet at vi må øke kraftproduksjonen i Norge, hvis vi skal nå disse målene, sier Glette.
– Denne rapporten viser oss også at det ikke er noen motsetning mellom en klimavennlig fremtid og samfunnsøkonomisk balanse. Det som er en utfordring nå er å sikre at det faktisk blir mulig å gjennomføre dette kjempeløftet, gjennom å bygge kompetanse, sikre finansiering og skape forståelse i samfunnet for at dette er en nødvendig og fornuftig satsing.
Rapporten “På nett med framtida – kraftnettets betydning for verdiskaping” viser at verdien av såkalte reinvesteringer i det eksisterende nettet er størst. Her skal det investeres nærmere 40 milliarder kroner (nåverdi), mens samfunnet får tilbake rundt 230 milliarder kroner (snitt av høyt og lavt anslag), ifølge beregningene fra THEMA. I samme periode skal det investeres nærmere 50 milliarder kroner i nytt kraftnett. Her får samfunnet tilbake 110 milliarder. Oppsummert betyr dette at for hver krone som investeres, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten være tre-fire kroner.
– De samlede planene for reinvesteringer og nyinvesteringer i kraftnettet er samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin, også om vi tar hensyn til naturinngrepene. Den største nyttevirkningen er knyttet til den langsiktige verdien av å opprettholde et kraftnett med tilstrekkelig forsyningssikkerhet som legger til rette for verdiskaping gjennom eksisterende forbruk og produksjon av kraft, sier partner Håkon Taule i THEMA Consulting Group, som har ledet utredningsarbeidet.
Som følge av EUs fornybardirektiv skal det investeres rundt 50 milliarder kroner i fornybar vind- og vannkraftproduksjon i Norge frem mot 2020. Bygging av nytt nett og ny produksjon vil i perioden direkte og indirekte sysselsette opptil 15 000 mennesker hvert år. Det inkluderer energibedrifter, entreprenører, leverandørindustri og tjenesteyting i lokalsamfunnene der anleggene bygges, samt ringvirkninger i landet som helhet. Når anleggene går over i driftsfasen, vil de gi rundt 4500 nye, varige arbeidsplasser, ifølge rapporten.
“På nett med framtida” peker på tre hovedutfordringer for gjennomføring av de historisk omfattende investeringsplanene: For det første at det må rekrutteres mye ny kompetanse i et stramt arbeidsmarked. For det andre et betydelig kapitalbehov, som krever at offentlige eiere demper utbyttekravene sine. Og for det tredje: Behov for økt allmenn aksept for nettutbygging, slik at konsesjonsprosessene kan bli mer effektive.
Rapporten understreker at det er ønskelig at myndighetene i større grad tar hensyn til de samlede konsekvensene for kraftnettet når politiske mål på energi- og klimaområdet fastsettes. Mange av utfordringene fram mot 2020 skyldes sammenfallet mellom reinvesteringsbølgen og det politiske målet om omfattende utbygging av fornybar kraft. Dette skaper risiko for tids- og kostnadspress og manglende måloppnåelse.