NVE ved senioringeniør Randi Holme (bildet) ønsker å hjelpe deg som kraftverkseier til å overholde konsesjonen din. Derfor lanserer NVE midt i mai en pedagogisk veileder til hvordan du kan etablere gode internkontrollrutiner etter vassdragslovgivningen. Temaet i veilederen er for mange allerede kjent under navnet «IK vassdrag».
-Dette er en veileder til forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen. Veilederen er en utdypning og konkretisering av kravene i internkontrollforskriften. Vi vil lage et hjelpeverktøy til anleggseiere slik at de kan utvikle gode internkontrollsystem tilpasset det enkelte anlegg, sier Holme som jobber i ved Miljøtilsynet i tilsyns- og beredskapsavdelingen i NVE.
Målgruppen er alle med ansvar for anlegg som har konsesjon etter vassdragslovgivningen. Det vil si vassdragsreguleringsloven, industrikonsesjonsloven, vannressursloven, vassdragsanlegg som er omfattet av damsikkerhetsforskriften og grunnvannstiltak med konsesjon etter vannressursloven.
– Veilederen er for så vidt en utvidet utgave av IK-vassdrag med fokus på landskap og miljø. Den går inn på de sentrale paragrafene og vi prøver å klargjøre hensikten med de ulike kravene. Vi prøver å konkretisere best mulig slik at eierne av anleggene får en forståelse av hva som er forventet for å oppfylle forskriften, sier hun.
Selv om konsesjonsmyndigheten ønsker å hjelpe deg som anleggseier et godt stykke på vei er det fortsatt du selv som må gjøre den konkrete jobben.
– Meningen er å gi en veiledning til å utarbeide egne internkontrollsystem som er tilpasset det konkrete anlegget og de utfordringene og problemstillingene det har. Internkontroll handler om at virksomhetene skal etablere interne systemer og rutiner for å oppfylle de krav som er satt, og dette er det anleggseierne selv som må gjøre med bakgrunn i den kunnskap og erfaring de har. Systemer og rutiner må konkretiseres slik at det blir forståelig for alle som har ansvar for etablering, drift og vedlikehold av anleggene, utdyper Holme.
På spørsmål gir Holme følgende konkretisering på hva den nye veilederen kommer til å inneholde. Et av punktene i IK vassdrag handler for eksempel om «kartlegging av fare og problem med omsyn til miljø og tryggleik». Dette utdypes slik:
«Hensikta med dette punktet er i størst mogeleg grad å unngå uønska hendingar knytt til miljø og landskap. Gjennom å identifisere mogelege hendingar kan det planleggast og gjennomførast tiltak i forkant slik at ein hindrar eller reduserer faren for at situasjonen oppstår. Tema som er aktuelle er tilstand på tippar med tanke på vegetasjonsetablering og stabilitet, erosjon i reguleringssoner, skader på tersklar/ tilstand på tersklar etter flaum, tilstand i elveleie/behov for rydding, sedimentering i elveleie/inntak/tersklar, tilstand til stikkrenner, m.m.»
Småkratforeninga er positiv at NVE legger arbeid i det å veilede den enkelte anleggseier.
– Jeg har jo ikke sette veilederen ennå, men på mange måter er det jo forbilledlig myndighetsutøvelse at det offentlige, i dette tilfellet NVE, legger seg i selen for å hjelpe folk til å overholde lover og forskrifter. Mye av dette stoffet er så komplisert at det er lett å trø feil uten å ville det og da er det godt å få ting utdypet på en form som som er lettere å forstå, sier daglig leder Knut Olav Tveit.