Store skillelinjer i småkraftpolitikken

Nationen bruker i dag nesten hele forsiden på Småkraftnytt som har kastet terning på småkraftpolitikken til stortingspartiene. Her blir skillelinjene mellom de borgerlige og de rødgrønne veldig tydelige.

Småkraftnytt stilte alle stortingspartiene syv konkrete spørsmål om grønne sertifikater, grunnrenteskatt, nettilgang, utenlandsk eierskap, konsesjonskø og kraftkabler til utlandet. For sertifikatenes del handlet det om de 160-170 verkene som var lovet sertifikater, men likevel ikke fikk fra den rødgrønne regjeringen og om det å få på plass en overgangsordning lik den svenske når marekdet stenger i 2020. 

For å vurdere partienes svar satt Småkraftnytt sammen et minipanel for å kaste terning. Konkrete svar på småkraftnæringens utfordringer gir mange tall på terningen, mens lite vilje til å finne løsninger, gir stryk.

Panelet besto av Agnar Fosse og Ragnhild Melheim. Begge jobber til daglig med småkraft i det rådgivende ingeniørfirmaet Bystøl AS. De har gitt partiene poeng etter hvor flinke de har vært til komme med konkrete svar og forslag til løsninger på de spørsmålene vi har stilt. Fosse mener at svarene tyder på at alle partiene har satt seg rimelig godt inn i sakskomplekset, men at regjeringspartiene kommer dårligst ut, slik våre spørsmål er utformet.

– Deres svar er, som ventet, langt på vei en videreføring av dagens politikk. Spesielt når det gjelder sammenhengen mellom nettutbygging, saksbehandlingstid og 2020-fristen for tildeling av elsertifikat gir regjeringspartienes svar ingen løsning på utfordringene fremover. På disse spørsmålene har opposisjonspartiene konkrete forslag til tiltak, og etter vår vurdering er det viktigste, og sannsynligvis det eneste som er gjennomførbart en overgangsordning tilsvarende den svenske har, sier Fosse.

Slik ble utfallet for det enkelte parti: Arbeiderpartiet (2), Senterpartiet (2), SV (1), Høyre (5), Fremskrittspartiet (5), Venstre (5) og Kristelig Folkeparti (4).

-Det kommer neppe som noen overraskelse at de borgerlige partiene gjør det bedre enn de rødgrønne. Mer overraskende er det kanskje at nær sagt en hver kombinasjon av borgerlige regjeringsalternativ gjør det over dobbelt så bra som regjeringspartiene. Det gjelder også om vi vurderer Ap, SV og Sp for seg. Selv omm de rødgrønne har gjort mye bra for småkraften gjennom årene er det tydelig at de ikke har like sterkt fokus på fremtiden, som de syv spørsmålene primært handler om, sier Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeinga og legger til:

– De færreste velger kanskje parti ut fra ett saksområde alene.  Det handler om skole, samferdsel, sykehus, eldreomsorg og mye annet.  Likevel er det liten tvil om at et borgerlig regjeringsskifte akkurat nå ser ut til å kunne komme småkraften til gode på flere sentrale politikkområder. På tross av dette vil Småkraftforeninga ikke anbefale folk å stemme på det ene eller andre politiske partiet, men uansett har vi nå synligjort partienes politikk på vårt felt. Og samme hvem som går seirende ut etter valgdagen vil Småkraftforeninga fortsatt delta konstruktivt og samarbeidsorientert i de løpende politiske prosessene.