Derfor fikk Senterpartiet terningkast to

Senterpartiet fikk terningkast to da Småkraftnytts ekspertpanel evaluerte stortingspartienes småkraftpolitikk – noe som fikk olje- og energiminister Ola Borten Moe til å reagere kraftig. Her ser du hvorfor det gikk som det gikk. Og hvorfor de borgerlige partiene denne gangen gjorde det mye bedre.

Småkraftnytt stilte alle stortingspartiene syv konkrete spørsmål. For å vurdere svarene satt Småkraftnytt sammen et minipanel for å kaste terning. Konkrete svar på småkraftnæringens utfordringer ga mange tall på terningen, mens lite vilje til å finne løsninger, ga stryk.

Panelet besto av Agnar Fosse og Ragnhild Melheim. Begge jobber til daglig med småkraft i det rådgivende ingeniørfirmaet Bystøl AS. Fosse mener at svarene tyder på at alle partiene har satt seg rimelig godt inn i sakskomplekset, men at regjeringspartiene kommer dårligst ut, slik spørsmålene er utformet.

– Deres svar er, som ventet, langt på vei en videreføring av dagens politikk. Spesielt når det gjelder sammenhengen mellom nettutbygging, saksbehandlingstid og 2020-fristen for tildeling av elsertifikat gir regjeringspartienes svar ingen løsning på utfordringene fremover. På disse spørsmålene har opposisjonspartiene konkrete forslag til tiltak, og etter vår vurdering er det viktigste, og sannsynligvis det eneste som er gjennomførbart en overgangsordning tilsvarende den svenske har, sier Fosse.

Slik ble utfallet for det enkelte parti: Arbeiderpartiet (2), Senterpartiet (2), SV (1), Høyre (5), Fremskrittspartiet (5), Venstre (5) og Kristelig Folkeparti (4).

Nedenfor finner du spørsmålene som ble stilt og svarene partiene ga.

      1. 160-170 småkraftverk bygd mellom 2004 og 2009 fikk ikke tildelt grønne sertifikater selv om mange mener de var lovet dette fra flere regjeringer. Vil dere gjøre noe med dette?
      2. Muligheten for å få grønne sertifikater til fornybare energiprosjekt i Norge forsvinner ved utgangen av 2020 mens svenskene har en overgangsordning som trapper ned tildelingen over 15 år etter 2020. Samtidig ser vi at småkraftprosjektene hoper seg opp i Norge på grunn forhold som lang behandlingstid for konsesjonssøknader og manglende nettilgang. For mange kan det bli et kappløp å rekke fristen for sertifikatmarkedet i 2020. Vil dere jobbe for å få på plass en overgangsordning, for eksempel lik den svenskene har?
      3. Overføringsnettet er fortsatt en stor flaskehals på veien mot ny småkraftproduksjon. Hva vil dere gjøre med dette problemet? Hvem bør primært bære kostnadene ved mer og bedre nett – forbrukerne, nettselskapene, eller småkraftverkene?
      4. Det står 700-800 konsesjonssøknader for småkraft i kø hos NVE. Hva vil dere gjøre for å korte ned saksbehandlingstiden?
      5. Utlendinger viser stor interesse for å kjøpe norske småkraftverk i en tid hvor flere kan komme til å måtte selge på grunn av dårlig økonomi.  Flere verk er solgt allerede. Hva syns dere om denne utviklingen? Er dette noe dere eventuelt vil gjøre noe med? (Totalt sett kan eierskapet til over 8 TWh på denne måten forsvinne ut av landet).
      6. Grunnrenteskatten slår i dag inn ved en installert effekt på 5 MW, noe mange småkraftverk opplever som svært tyngende. Vil dere gjøre noe med grunnrenteskatten opp mot småkraftverk?
      7. Norges tilkobling til det europeiske kraftmarkedet blir stadig debattert. Vil dere knytte Norge tettere til Europa ved å bygge flere overføringskabler enn det som har vært gjort / lagt opp til hittil?

Her kan du laste ned svarene fra partiene. Mens svarene i Småkraftnytt var redigert ned av plasshensyn finner du dem her i sin helhet:

Arbeiderpartiet
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Venstre
Senterpartiet
Sosialistisk venstreparti