Grunneiere tar omkamp i Strasbourg

Småkraftforeninga står skulder ved skulder med grunneiere i Setesdal som nå går til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for å få full erstatning for eksproprierte fall.

I tillegg til erstatningsprinsippet, handler striden om drøye femti millioner kroner. Det går frem av en artikkel i Småkraftnytt, som i dag blir sitert både av Dagens Næringsliv og Europower.
Gjennom selskapet Otra Kraft DA, har Statkraft, Agder Energi og Skagerak Energi fått fallene i elvene Bjørnarå og Fjellskåra ekspropriert til fordel for seg selv.
Etter å ha versert for rettsapparatet i over fem år, kulminerte saken med at Høyesterett tidligere år ga de offentlige kraftselskapene medhold i at de kun skal betale erstatning etter den såkalte naturhestekraftmettoden, pluss 25 prosent. Det vil si om lag 5,7 millioner kroner.
Markedsverdien er beregnet til 60 millioner kroner – ti ganger mer enn erstatningsbeløpet idømt av Høyesterett.

Enkelt å beregne verdien
Småkraftforeninga mener norsk rettspraksis ikke helt henger med her. I et fritt kraftmarked er det enkelt å beregne verdien av et fall. Det er ikke lett å forstå hvorfor store kommersielle aktører skal kunne tilegne seg privat eiendom til underpris for deretter å tjene gode penger som ikke kommer grunneierne til gode.
Menneskerettighetsdomstolen kommer forhåpentlig til en annen konklusjon enn Høyesterett, som kanskje ikke helt har hengt med i timen i forhold til at kraftmarkedet og prisdannelsen der har endret seg kraftig etter at Energiloven kom i 1990. Her kan det også trekkes en sammenligning til den såkalte tomtefestesaken, som fikk et tydelig utfall i grunneiernes favør.

Støtter klagen til Strasbourg
Småkraftforeninga møtte med egen advokat da saken sist var oppe i Høyesterett. Foreninga har også støttet opp om utarbeidelsen av klagen til Strasbourg.
Det er advokat, dr. juris Bjørn Stordrange som representerer grunneierne i Strasbourg. Han sier til Dagens Næringsliv at en del av verdiskapningen må komme norske bygdesamfunn og grunneiere til gode, når norske naturressurser skal brukes til å forsyne Europa med fornybar kraft.
– Tradisjonelt har norske grunneiere fått lite av denne verdien, men nå som det skal produseres kraft for industriformål bør erstatningsnivåene opp, sier Stordrange til avisen.

Dette er Menneskerettighetsdomstolen
Den europeiske menneskerettsdomstol er en internasjonal domstol som behandler klager fra enkeltmennesker i Europarådets medlemsland for å få svar på om det har skjedd brudd på en av rettighetene deres i Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Den europeiske menneskerettsdomstolen ble opprettet i 1959 og ligger i Strasbourg. Domstolen består av én dommer fra hvert av Europarådets medlemsland, men er ikke oppnevnt som representant for egen stat.
Domstolen tolker konvensjonen dynamisk, i tråd med samfunnsendringene. Dette har medført at den i mange tilfeller har fått et videre anvendelsesområde enn ordlyden isolert sett skulle tilsi.
Den europeiske menneskerettsdomstol er høyeste ankeinstans for innbyggerne i de land den dekker og har i en rekke tilfeller overprøvd nasjonale domstoler, som Høyesterett i Norge. (Kilde: Wikipedia)