Hva må Statsbudsjettet 2015 inneholde for å få fart på fornybarutbyggingen igjen? Svaret finner du her. Småkraftforeninga har i dag sendt følgende innspill til Finandsdepartementet og sentrale finanspolitikere i forbindelse med Statsbudsjettet 2015:
Småkraftforeninga vil med dette gjerne få komme med noen innspill til Statsbudsjettet 2015. I regjeringsplattformen står det at «Regjeringen vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og produksjon, både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer. Regjeringen vil legge til rette for at energinæringen kan utnytte konkurransefordelen med små barrierer mellom bransje, myndigheter, forskningsmiljø, leverandørindustri og kapitalmiljø for å utvikle en klynge som er blant de mest attraktive i verden.» Så langt har Norge ikke lykkes med ambisjoner som dette, noe som langt på veg må sies å være et resultat av den rødgrønne regjeringens politikk.
Ser vi på utbyggingstakten av fornybart i Norge ligger vi langt bak de ambisiøse målene som ble satt da det norsk-svenske elsertifikatmarkedet ble etablert. Av den nye, godkjente elsertifikatproduksjonen er 6,7 TWh så langt bygget i Sverige og 1,2 TWh i Norge. Det viser med all tydelighet at rammevilkårene er langt bedre i Sverige og at Norge ikke har evnet å levere innen utbygging av ny, fornybar energiproduksjon.
Opp mot Statsbudsjettet 2015 vil vi trekke frem følgende punkter som kan utløse mer fornybar kraftproduksjon i Norge:
• Heve innslagspunktet for grunnrenteskatten. I regjeringsplattformen står at regjeringen vil «heve innslagspunktet for grunnrenteskatt for småkraftverk fra 5 MVA til 10 MVA.» Dette er vi svært glade for og mener dette punktet absolutt bør inn i Statsbudsjettet for 2015. Tiltaket vil utløse mye ny kraftproduksjon. I dag er mange småkraftprosjekter underdimensjonert slik at de kommer inn under eksisterende grense for grunnrenteskatt. Dette fordi skatten er innrettet slik at større småkraftprosjekter enn dette som oftest ikke blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Man gjør naturinngrepet, men tar ikke ut energipotensialet på grunn av skatteregimet. Dersom man hever innslagspunktet vil nye småkraftprosjekter kunne dimensjoneres riktig fra starten av samtidig som eksisterende verk kan oppgradere sin produksjon til riktig nivå. Videre vil heving av innslagspunktet være et håndslag til småkrafteiere i grunnrenteposisjon som i dag sliter tungt med lønnsomheten på grunn av skatteregimet.
• Grønne avskrivninger. Vi mener det bør innføres «grønne avskrivninger» for fornybarinvesteringer. Dette vil gi en brattere avskrivningskurve for fornybarprosjekter og utjevne noen av de skattemessige forskjellene mellom landene noe som igjen vil utløse flere investeringer. Dette er et ønske en samlet fornybarbransje stiller seg bak.
• Eiendomsskatt. I dag slår eiendomsskatten på småkraftverk hardest ut de første årene etter igangsettelse. Dette er svært belastende i en kapitalintensiv bransje hvor finanskostnadene de første årene er svært tyngende. Vi ber om at innretningen i eiendomsskatten endres slik at den fordeles bedre ut over verkets levetid.
• Elsertifikater. Justeringer i det norsk- svenske sertifikatmarkedet skal først skje i forbindelse med Kontrollstasjon 2015 og er ikke direkte koblet mot statsbudsjettet. Vi finner likevel grunn til å peke på at sertifikatmarkedet og punktene vi nevner ovenfor bør sees i sammenheng. Prisene på elsertifikater må opp dersom de skal utløse mer ny fornybar i Norge. Det er derfor viktig at regjeringen følger opp sin egen formulering om dette fra regjeringsplattformen: «Øke fornybar kraftproduksjon i Norge og vurdere tilpasninger i ordningen med el-sertifikater».
Vi nærmer oss 2020 og stengingen av sertifikatmarkedet med stormskritt. Seks år er ikke lang tid når det gjelder planlegging og utbygging av småkraft og annen fornybar energiproduksjon. Det er derfor maktpåliggende at regjeringen allerede i statsbudsjettet 2015 tar grep for å få fart på den norske fornybarsektoren.