Ba om tre grep for småkraftbransjen

– Av den godkjente elsertifikatproduksjonen er så langt 6,7 TWh bygget i Sverige og 1,2 TWh i Norge. Samtidig nærmer vi oss 2020 – og stengingen av sertifikatmarkedet.  Seks år er kort tid for planlegging og utbygging av småkraft og annen fornybar energiproduksjon. Det er derfor maktpåliggende at regjeringen allerede i statsbudsjettet 2015 tar grep for å få fart på den norske fornybarsektoren, understreket styrelederen i Småkraftforeninga.  

Han uttrykte glede over at regjeringen har foreslått å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt, og viste til at dette vil utløse ny kraftproduksjon uten nye inngrep.

– Vi er i løpende i kontakt med utbyggere som kan ta ut mer kraft av prosjektet sitt. Flere nye prosjekter kan redusere antall kraftverk fra to til ett. En rekke kraftverk i drift planlegger utvidelser, enten ved nyinvesteringer eller ved å fjerne plomberinger i maskinene, sa Lauritzen.

Statsbudsjettet inneholder også et forslag om å heve innslagspunktet for naturressursskatt, som er en omfordeling av skatt fra staten til vertskommunene for kraftproduksjon. Foreninga mener det er en fordel for bransjen dersom det legges igjen penger lokalt slik at naturressursskatten gjerne kan forbli som den er. Dette under forutsetning av at dagens innretning hvor blant annet naturressursskatten trekkes fra i overskuddsskatten beholdes.  

Småkraftforeninga mener det bør innføres «grønne avskrivninger» for alle investeringer under elsertifikatordningen. Dersom dette bare skal gjelde for vindkraft vil det forrykke teknologinøytraliteten i sertifikatmarkedet og redusere Norges muligheter til å ta en større andel av sertifikatmarkedet sammenlignet med Sverige, påpekte Lauritsen.

– Om lag 300 småkraftprosjekter med konsesjon står nå på vent. Mange er marginalt ulønnsomme, men kan raskt utløses om de får grønne avskrivninger.  

Han viste til grunneier Kjell Humlestøl som nylig fikk nylig nei fra utbyggeren han samarbeider med, til å bygge ut Støylselva i Flora. Årsaken til dette var negativ nåverdi i prosjektet. Med grønne avskrivinger på 140 prosent ville nåverdien blitt positiv, slik at prosjektet kunne ha blitt realisert.

Lauritzen tok også opp eiendomsskatten, som slår hardest ut de første årene etter oppstart for småkraftverk.

– Det er belastende i en kapitalintensiv bransje hvor finanskostnadene de første årene er svært tyngende.  Her kan grønne avskrivninger avhjelpe noe, ved at skattemessig saldo da reduseres hurtigere enn i dag, sa han.

Småkraftforeningas styreleder avsluttet sitt høringsinnlegg i energi- og miljøkomiteen med å minne stortingspolitikerne om småkraftverkene som ble utestengt fra elsertifikatordningen.

– Dette er blitt en verkebyll for bransjen og mange av dere her bør føle et moralsk ansvar for å ordne opp i dette. Vi håper dere vil se på dette i forbindelse med justeringen av regelverket i  elsertifikatsystemet i forbindelse med Kontrollstasjon 2015, sa Lauritzen.

 Småkraftforeningas innlegg starter etter 2:09:00.