400 småkraftutbyggere på gjerdet

– Dette er svært bekymringsfullt. Konsesjonene kommer som perler på en snor, men folk bygger ikke. Og det er ikke bare de lave kraftprisene som har skylden. Mye tyder på at NVE ilegger stadig flere tyngende konsesjonsbetingelser, noe som gjør prosjektene dyrere, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Krever likebehandling

Tveit viser også til at mange utbyggere i tillegg må betale uforholdsmessig mye for å få koble seg til nettet. 

– Bildet er at det ofte blir for dyrt å bygge med dagens regime på konsesjon og nettregulering.

Når 400 konsesjoner står ubrukt viser det med all tydelighet at det var en feilvurdering å innføre de vindskjeve grønne avskrivningene fra myndighetenes side, mener han.

– Dette burde vært gjort vannrett. Det vil si likebehandling av vind- og vannkraft. Det mest paradoksale er at de fleste vannkraftprosjektene på vent er relativt sett mindre ulønnsomme enn vindprosjektene. Samfunnsøkonomisk ville det derfor vært riktig også å ta med vann, sier Tveit.

Krymper søknadskøen
Tilsammen 651 søknader om små vannkraftverk (under 10 MW) lå til behandling hos myndighetene ved årsskiftet, ifølge NVE-rapporten «Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 4. kvartal 2014». Disse søknadene omfatter en samlet årsproduksjon på 5,7 TWh. For et år siden var det tilsvarende antallet 807 (7,1 TWh).